Historikere bestrider påstand om Støres formue i ny landssvikerbok: – I all hovedsak feil

Bestrider påstand

Historikerne Harald Espeli, Arnfinn Moland og Dag Ove Skjold bestrider overfor Altinget Sivertsens påstand.

– Det er riktig at Jøtul hadde gode tider under okkupasjonen, men det er et godt stykke fra dét og til å hevde at det «la grunnlaget for familieformuen». Det har ikke Sivertsen klart å sannsynliggjøre, langt mindre dokumentere i denne boka, sier Espeli til Altinget.

Han er seniorforsker i økonomisk og politisk historie ved BI.

– Snarere tvert imot viser denne boka at Jøtul hadde kommet seg på trygg grunn før okkupasjonen, men at bedriften utnyttet etterspørselen som okkupasjonen og okkupanten skapte.

– Hvor langt er Sivertsen fra å dokumentere at Jøtuls handlinger under krigen la grunnlaget for Jonas Gahr Støres familieformue?

– Han er ganske langt unna, svarer Espeli.

– Hva må eventuelt til for å dokumentere det?

– Da bør man sannsynliggjøre at Jøtuls verdi rett før okkupasjonen var svært begrenset, men var blitt radikalt mye større i 1945. Jøtul var derimot etter alt å dømme ganske mye verdt allerede før okkupasjonen, og sannsynligvis ble bedriften mer verdt i løpet av okkupasjonen, men hvor mye er høyst usikkert.

Altinget har vært i kontakt med forfatter Aage Sivertsen, som opplyser at han ikke kommer til å imøtegå kritikken. Jonas Gahr Støre har foreløpig ikke besvart Altingets henvendelse om saken.

– I all hovedsak feil

Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Dag Ove Skjold, vurderer Sivertsens påstand om Støres familieformue som feil.

– Det tenker jeg at i all hovedsak er feil, fordi grunnlaget for den sterke økonomiske utviklingen i selskapet ble lagt allerede i andre halvdel av 30-tallet, og skyldtes ganske dristige investeringer i et splitter nytt og veldig moderne produksjonsapparat i 1932 eller 1933 – midt under depresjonen, sier Skjold til Altinget. 

– Denne investeringen bidro til at Jøtul kunne produsere fryktelig mye mer effektivt enn konkurrentene, med færre ansatte. Det ga bedriften en voldsom fordel sammenliknet med deres norske konkurrenter.

Skjold har skrevet Jøtuls autoriserte historie, «Rik på tradisjoner: Jøtul 1853-2003», som kritiseres i Sivertsens nye bok.

«Boka gir en god oversikt over firmaets utvikling, men har ikke en eneste kritisk bemerkning til hva Jøtul foretok seg under krigen», skriver Sivertsen.

– I hvilken grad påvirker det dine vurderinger at du blir kritisert i boka?

– Det er viktig å understreke at faghistorikere ikke kan spekulere i kildegrunnlag som vi ikke har, og kanskje særlig gjelder det et så ømtålig tema som andre verdenskrig og okkupasjonsmaktsamarbeid. Det er regel nummer én, svarer Skjold.

– Jeg vet ikke hvordan Sivertsen har jobbet, og jeg vet heller ikke hvor riktig det han skriver er. Men jeg skriver helt åpent i min bok at Jøtul leverte til okkupasjonsmakten, noe som i seg selv sier noe om Jøtuls opptreden.

Skjold fortsetter:

– Jeg tar kritikken fra Sivertsen med stor ro. Som faghistoriker skrev jeg det jeg kunne skrive om denne saken basert på det kildematerialet jeg hadde tilgjengelig. Å spekulere på spinkelt grunnlag om såpass delikate saker som dette, kan ikke faghistorikere tillate seg.

Kritiserer Dagbladet

Historiker Arnfinn Moland, som er tidligere var leder for Norges Hjemmefrontmuseum, skriver i en tekstmelding til Altinget at han er «helt uenig i Sivertsens påstand om at Støres formue kan knyttes til nazistene».

For øvrig viser Moland til sin uttalelse om denne saken til VG i 2014, hvor han argumenterte for at det ville ha vært lurt av Jonas Gahr Støre å få fram mer om morfarens handlinger under andre verdenskrig i sin egen bok.

Torsdag morgen meldte Dagbladet at Sivertsens bok ga «nye detaljer om morfarens nazikobling». Professor i økonomisk historie ved Universitetet i Innlandet, Lars Fredrik Øksendal, omtaler artikkelen som «det mest nedrige slarvet» som han har lest på en stund.

– For det første har man en sensasjonsdyrkende bokforfatter som forsøker å selge inn ting, som allerede er godt kjent for allmenheten, som en avsløring. Det er en utfordring i seg selv, sier han til Altinget.

– Deretter har vi Dagbladets guilt by association-tilnærming, hvor de faktisk legger til grunn at landets statsminister nærmest har en form for tilsvarsplikt for noe hans bestefar har gjort. Det synes jeg at er nedrig. At man velger å gjøre dette rett før valget, er et tydelig uttrykk for at Dagbladet har degenerert til rent klikkhoreri.

Øksendal legger til:

– Min reaksjon er faglig, som historiker. Jeg har aldri stemt Ap, og kommer heller ikke til å gjøre det denne gangen. Jeg synes bare at dette blir for uanstendig.

Dagbladet har foreløpig ikke besvart Altingets henvendelse.

Nisjeredaktør Frode Andresen var ansatt i Dagbladet fra 2016 til 2023.