Hva er bakgrunnen for at antallet kommunale sykehjemsplasser minker, og antallet private plasser øker?

Det er kommunens ansvar å organisere og tilby sine innbyggere gode og trygge heldøgns omsorgstjenester. Gjennom investeringstilskuddet bidrar staten til at kommunene kan både fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser. Siden 2018 har vi sett en nedgang i søknader om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I 2024 ble kun 82 prosent av tilsagnsrammen utnyttet. Det kan blant annet skyldes at kommunene har prioritert andre former for heldøgns omsorgsplasser for de eldre enn sykehjemsplasser. Tjenester til eldre utgjør en betydelig del av kommunens budsjett. Det er en stor kostnad å rehabilitere og å bygge nytt, men det er selve driften som påvirker kommunens økonomi i størst grad. Kommunens frie inntekster og investeringstilskuddet er derfor prioritert av regjeringen og spiller en viktig rolle for å kunne sørge for en trygg og god eldreomsorg. Kommunesektorens frie inntekter er reelt styrket med om lag 15 mrd. kroner i 2025. Dette inkluderer styrking av kommunerammen med om lag 2 mrd. kr i forbindelse med revidert budsjett.

Stortinget gikk i Innst. 119 S (2022–2023) bort fra todelingen av investeringstilskuddet, der deler av tilsagnsrammen kommunen kunne søke på var øremerket heldøgns omsorgsplasser som ledet til netto tilvekst. Dette innebærer derimot ikke at tilskuddet ikke leder til netto tilvekst i kommuner. Investeringstilskuddet kan brukes til både rehabilitering av eksisterende plasser, nye plasser som kommer til erstatning for gamle plasser og til nye plasser som vil gi økning i antall plasser i kommunen. Det er kommunens behov som avgjør hva det søkes om og innvilges, det mener regjeringen er viktig og riktig, da behovene lokalt er svært ulike. Til syvende og sist handler det om å ha gode botilbud til eldre som trenger heldøgns omsorg.

Kommunene er nærmest og best i stand til å vurdere hvilket behov deres innbyggere har. Derfor la vi opp til mer fleksibilitet, hvor kommunene basert på innbyggernes behov kan prioritere tilskuddene de får til å både bygge flere omsorgsplasser i sin kommune og oppgradere eksisterende omsorgsplasser som ikke lenger tilfredsstiller kravene til moderne omsorgsbygg. Begge deler er viktig for de eldre. I 2024 ble det innvilget tilsagn om tilskudd til 889 heldøgns omsorgsplasser som tilvekst i form av oppføring av nye plasser i kommunene. Av dette var 449 i sykehjem.

Det er riktig at rapporteringen i SSB/KOSTRA- viser en svak økning i det totale antallet disponible sykehjemsplasser fra 2023 til 2024. Samtidig har kommunene rapportert om en økning på 664 beboere i bolig med fast tilknyttet bemanning hele døgnet. Kommunene står fritt til å velge hvordan tjenestene skal organiseres lokalt. Noen kommuner har inngått samarbeid med private aktører, enten for å bygge nye plasser eller for drift av eksisterende tilbud. Som representanten påpeker var det en større økning i private sykehjemsplasser (+76) i 2024 enn i de kommunale (-14). Ser en derimot i litt lengre perspektiv, har det siden 2021 blitt 892 flere kommunale plasser mot en reduksjon på 133 i private. Faktisk har antall rapporterte disponible plasser i private blitt færre for hvert år i perioden 2015-2023. Til sammen utgjør de private sykehjemsplassene 8 pst. av totalt innrapportert fra kommunene i 2024, mot 11 pst. i 2015 og 11,5 pst. i 2017. Siden 2021 har det blitt 762 flere sykehjemsplasser totalt. Av dette 892 flere kommunale sykehjemsplasser mot en reduksjon på 133 i private. I samme periode er det også blitt 1274 flere beboere i bolig med fast tilknyttet bemanning. Til sammen er det rapport om 3156 private sykehjemsplasser i 2024. Dette utgjør 8 pst. av totalt 39 816 disponible sykehjemsplasser.