Hva skjer om Norge ikke får unntak fra EU-toll?

Flat toll er lite sannsynlig

Et åpent spørsmål er hvorvidt EØS-avtalen gir Norge unntak fra beskyttelsestoll eller ikke. I 2018 fikk nemlig Norge ikke unntak på grunnlag av EØS-avtalen, men fordi vår stålproduksjon var så liten at det ikke betydde noe fra eller til for markedssituasjonen i EU – et bagatellunntak, som det har blitt kalt. Om hvilket vern EØS-avtalen gir, strides dermed fortsatt de lærde. Som ved de fleste handelsspørsmål, vil nok svaret ha både en juridisk og en politisk komponent. 

Det gir ikke stort rom for vekst, men noen krise burde det ikke være.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

Men hva skjer egentlig om vi ikke får unntak?

Fra den offentlige debatten kan det tidvis virke som at om vi ikke får unntak, så vil det innføres en flat toll på norsk aluminium. Det er lite sannsynlig. Snarere vil nok EU innføre nasjonale kvoter for import, hvor man betaler toll om man overgår kvoten man har fått tildelt. Det var det unionen gjorde med stål i 2018.

Som det fremgår av de internasjonale reglene for beskyttelsestoll, skal kvotene i størst mulig grad sikre normale handelsforhold. Beskyttelsestiltak skal nettopp beskytte industri fra en uvanlig situasjon, og ikke fremme andre formål. Kvotene skal derfor baseres på handelsnivået fra de tre foregående årene.

Altså vil det mest sannsynlige utfallet ikke være at norsk aluminiumindustri pålegges toll fra første vare solgt til EU, men snarere at man må forholde seg til en kvote basert på salgsnivået fra de siste årene. Det gir ikke stort rom for vekst, men noen krise burde det ikke være.