I et demokrati skal ikke staten vite alt om alle

Høyst uklart hva det skal brukes til

Gerhardsen viser liten forståelse for hva som skal til for å øke kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehage og skole. Ut ifra den kunnskapen vi allerede har, vet vi at gode relasjoner og godt samspill mellom barn og lærer er en nøkkelfaktor for barns utvikling, trivsel og læring. Dette er faktorer som verken lar seg måle eller fange opp i et register. 

I realiteten er det høyst uklart hva kunnskapen som eventuelt kommer ut av registeret, skal kunne brukes til.

Birgitte Fjørtoft
Leder, Lærerprofesjonens etiske råd

Barneombudet synliggjør en naiv tro på at om vi bare vet alt om alle fra vugge til grav, vil vi finne nøkkelen til å vite nøyaktig hvilke tiltak som kan settes inn slik at alle gjennomfører videregående skole, presterer godt i alle fag og klarer seg i arbeidslivet – som om et nasjonalt individregister er den siste brikken som må på plass.

I realiteten er det høyst uklart hva kunnskapen som eventuelt kommer ut av registeret, skal kunne brukes til. Uansett hvor mye data som finnes, er hver enkelt lærer i barnehage og skole prisgitt den konkrete konteksten og må finne løsninger der og da. Kunnskap om hva som «virket» på hvilke måter, vil alltid være tilbakeskuende. Hva som er riktig å gjøre i framtiden, og hvilke effekter noe vil ha i nye kontekster, kan vi ikke overskue – uansett hvor omfattende persondataregistre som finnes. 

Hvem skal stå opp for barns rettigheter?

Når det foreslås å opprette dataregistre som griper inn i personvernet, må ulike hensyn veies opp mot hverandre. Den samfunnsnytten som ligger i økt kunnskap, legitimerer ikke brudd på fundamentale menneskerettigheter.

Gerhardsen dytter barnekonvensjonens artikkel om barnets beste foran seg når hun begrunner innføring av nasjonale registre, men overser de etiske dilemmaene forslaget innebærer. Hensynet til barns beste blir en form for skinnargumentasjon som gjør en utsatt gruppe samfunnsborgere enda mer sårbare. 

Hensynet til barns beste blir en form for skinnargumentasjon som gjør en utsatt gruppe samfunnsborgere enda mer sårbare.

Birgitte Fjørtoft
Leder, Lærerprofesjonens etiske råd

Når foresatte heller ikke skal kunne samtykke eller benytte seg av reservasjonsrett – slik det står i forslaget – er dette ekstra bekymringsfullt. Å verne om barns personvern er avgjørende i et demokrati. I personvernet ligger en skranke mot krenkelser av barns integritet og et vern av barns menneskerettigheter. Hvis et individdataregister som etableres ved å sette hensynet til personvern til side, kunne gitt verdifull kunnskap, er dette kunnskap vi rett og slett må klare oss uten. 

Barneombudet sveiper innom barns særskilte rett til personvern, men lander allikevel på at tiltaket er forholdsmessig fordi det «reelt sett bidrar til et bedre barnehage- og skoletilbud». Det kan derfor være fristende å spørre hvem som skal være ombud for barn når Barneombudet velger å bruke sin maktposisjon til å støtte opp om regjering og ekspertutvalg – ikke til å stå opp for barns rettigheter.