Klart flertall for ny abortlov: – Selvbestemmelse er selvbestemmelse
Abortgrensen flyttes til 18 uker, og tvillingabort sidestilles med vanlig abort. Et bredt flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter regjeringens forslag til ny abortlov.
Jakob Bjørnøy
Politisk journalistSilje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse– I dag går vi inn for å ha en historisk utvidelse av kvinners selvbestemmelse. Det er en seiersdag for alle som har kjempet for at kvinner skal få bestemme over en kropp og framtid. Og det er jeg veldig glad for, sier Seher Aydar.
Rødts medlem i helse- og omsorgskomiteen stilte tirsdag ettermiddag i vandrehallen for å markere at komiteen hadde avgitt innstilling til forslaget til ny abortlov. Til stede var også helsepolitikere fra Ap, Sp, SV og Høyre.
Det er flertall i helse- og omsorgskomiteen for å:
- Utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker
- Selvbestemt fosterreduksjon frem til uke 18
- Lovfeste retten til veiledning og oppfølging
- Evaluere den nye loven når den har virket i fire år
I strid med Abortuvalgets anbefaling
– Selvbestemmelse er selvbestemmelse, sier Kamzy Gunaratnam (Ap) fornøyd.
Solberg-regjeringens innstramming i abortloven fra 2019 er dermed historie. Da vedtok Stortinget at gravide som ønsker å redusere antall fostre, må søke en abortnemnd om lov.
Vi mener at selvbestemmelse er selvbestemmelse.
Kamzy Gunaratnam
Stortingsrepresentant (Ap)
Nå sidestilles vanlig abort med fosterreduksjon, slik at kvinner uansett kan bestemme selv helt til utgangen av uke 18 av svangerskapet. Dette er i strid med anbefalingen fra Abortutvalget, som gikk inn for nemndbehandling av tvillingaborter.
– Vi mener at selvbestemmelse er selvbestemmelse, gjentar Gunaratnam.
– Vi kan ikke ha en lov som ikke gir mening. Hvis du får nei i nemnda til fosterantallsreduksjon, er det eneste alternativet ditt å abortere bort begge. Det må også de som snakker om vern av det ufødte liv reflektere litt rundt.
Fokus på å ikke angripe
Det er Gunaratnam som har hatt ansvar for å få flertall for loven i Stortinget på vegne av Arbeiderpartiet. Etter at Høyre bestemte seg for å fristille sine representanter, har det blitt langt lettere å få til.
– Er det takket være Erna Solberg?
– Hvis man har lest medieoppslagene som har vært, så har vi flertall uten Høyre, siden både Senterpartiet og Fremskrittspartiet har fristilt. Men jeg synes ikke det er et poeng i seg selv, svarer Gunaratnam.
– Poenget er at et størst mulig flertall er det norske kvinner fortjener. Og det er jeg, Sandra, Marian, Seher og Siv enige om.
– Hvordan har du jobbet opp mot Høyre for å få dem med?
– Jeg har hatt fokus på å ikke angripe hva de har gjort i sin regjeringstid. Det er det viktigste jeg har gjort.
– For det kunne du ha gjort?
– Det kunne jeg gjort, men det gjør jeg ikke. Fordi de har mange unge, progressive representanter i dag, og jeg ønsker å heie på dem.
Tredeling i Høyre
Sandra Bruflot (H) er blant Høyre unge og progressive representanter som støtter regjeringens forslag, mot sitt eget partiprogram. Dermed er hun med på å sikre flertall for den nye loven i Stortinget.
– Det synes jeg det er fint og stort å få bidra til, sier Bruflot.
Hun tilhører et parti som er delt i synet på den nye abortloven. Mens noen, som Bruflot, støtter regjeringens forslag om 18 uker, er det andre i Høyre som vil beholde dagens grense på 12 uker. I tillegg er det en gruppe som ønsker en ordning med obligatorisk veiledning mellom utgangen av uke 12 og 18.
Det hadde egentlig vært rarere hvis alle var enige i et så stort parti.
Sandra Bruflot
Stortingsrepresentant (H)
Selv om det er ulike syn i Høyre, mener Bruflot det har vært en god debatt i partiet:
– Høyre har lange og gode tradisjoner for debatt om disse verdispørsmålene. Og det er uenighet også blant komiteens medlemmer, sier hun.
– Jeg synes debatten på en god måte viser at dette er et etisk dilemma. Vi er enige om veldig mye, men samtidig er vi uenige om vektingen av ulike hensyn. Det er helt greit og det må det være rom for. Det hadde egentlig vært rarere hvis alle var enige i et så stort parti.
Uenighet mellom Sps helsepolitikere
Høyre har fristilt sine representanter i Stortinget, og det samme har Senterpartiet, til tross for at Sp tok dissens i regjering.
Mens Lisa Marie Ness Klungland kommer til å følge partiets linje, støtter Senterpartiets andre medlem i helse- og omsorgskomiteen flertallet i innstillingen.
– Jeg går for flertallsinnstillinger og de flertallsforslagene som foreligger, sier Siv Mossleth til Altinget.
– Min begrunnelse for å gå for uke 18, er den faglige argumentasjonen fra Legeforeningen, som er blant den fremste ekspertisen på denne typen spørsmål. De sier at det ikke er noen avgjørende forskjell faglig på en abort i uke 12 og en abort i uke 18.
Det må være kvinnfolket selv som tar den endelige avgjørelsen.
Siv Mossleth
Stortingsrepresentant (Sp)
Når det ikke er faglige argumenter for å holde på uke 12, mener Mossleth det er et moralsk og etisk spørsmål.
– Og da er det riktig at det er den enkelte kvinne som på selvstendig grunnlag skal ta avgjørelsen. Personlig håper jeg jo at ingen tar abort, men dersom behovet er der, så mener jeg at det må være kvinnfolket selv som tar den endelige avgjørelsen og slipper denne runden i nemnd, hvor de fleste får ja uansett.
Rødt og SV vil fjerne nemndene
Kvinner som ønsker abort etter uke 18, må fortsatt møte i nemnd selv om abortloven endres. Det mener både Rødt og SV er feil.
– Vi vil fjerne nemndene helt. Vi mener at statlige organer ikke skal bestemme over kvinners fremtid eller liv, sier Seher Aydar i Rødt.
– Når nesten alle som søker i abortnemnd får ja, er spørsmålet hvem som skal ha det siste ordet. Vi mener at det skal være kvinnen selv.
Kvinnen er fosterets beste beskytter.
Seher Aydar
Stortingsrepresentant (R)
– Hva med hensynet til fosterets rettsvern?
– Kvinnen er fosterets beste beskytter. Og rettslig så er det kvinnen som har menneskerettigheter. Jeg synes det er merkelig å sette de to opp mot hverandre, svarer Aydar.
– For det er ikke noe motsetningsforhold. Når kvinner tar abort så sent i svangerskapet, handler det som regel om ønskede graviditeter som må avsluttes. Kvinner som velger å gjøre det, gjør det av hensyn og kjærlighet til familien sin og fosteret.
Håper den nye loven funker
Kamzy Gunaratnam viser til Arbeiderpartiets landsmøtevedtak når hun får spørsmål om hvorfor ikke abortgrensen bør utvides ytterligere og nemndene fjernes helt.
– Og det har det vært mitt ansvar å følge opp. Det er en stor seier, denne økningen i selvbestemmelse, sier hun.
– Og så må vi huske at selv om det har vært ydmykende for kvinner å møte i nemnd, så endrer vi sammensetningen av nemndene, og vi skiller veiledning og oppfølging fra nemndene. Så skal vi ha evaluering om fire år, og da får vi se.
– Du peker på Arbeiderpartiets landsmøtevedtak, men hva mener du selv?
– Jeg har sympati for de som kjemper for mindre belastning for kvinner, men jeg mener det er riktig at vi nå utvider til uke 18.
– Skulle du ønske at det gikk lenger?
– Jeg håper at den loven vi vedtar nå funker, svarer Gunaratnam.
Motvirker innstramming
Også for helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein, er det en stor dag:
– Vi skulle jo gjerne sett at vi klarte å kvitte oss med nemndene helt, men det har vi ikke fått til, sier hun til Altinget.
– Men vi er glade for at vi får en flertallsmerknad om at det nye forslaget i paragraf 3 ikke skal være innstrammende.
I dagens abortlov står det at senabort kan innvilges på grunnlag av medisinske tilstander ved fosteret. En slik tilstand er for eksempel trisomi 21, som er årsaken til Downs syndrom.
Vi fått med oss regjeringspartiene og Høyre på en god merknad.
Marian Hussein
Stortingsrepresentant (SV)
I den nye loven foreslår regjeringen at adgangen til abort ikke lenger skal være knyttet direkte til forhold ved fosteret eller den gravide. Dermed oppheves den automatiske innvilgelsen av abort ved visse tilstander hos fosteret.
– Vi fått med oss regjeringspartiene og Høyre på en god merknad, som vil være førende for at dagens praksis om medisinsk grunnlag for abort fortsetter, sier Hussein.
Selv om hun gjerne skulle gått lenger og fjernet nemndene helt og utvidet abortgrensen til uke 22, mener SV-politikeren at den nye abortloven er et skritt i riktig retning.
– Kommer du til å fortsette å kjempe for en ytterligere utvidelse?
– Ja, vi mener jo at det er ingen som kan bestemme hva som er best for kvinners kropp andre enn de selv. Og vi mener at norske kvinner er både etiske og kunnskapsbaserte mennesker som tar riktige valg for seg og sin kropp.