Naturforhandlingene endte med avtale: – Ekstremt viktig for verdens natur

Spørsmålet er hvordan

COP16 var oppfølgeren til det historiske naturtoppmøtet (COP15) i Montreal i Canada i 2022, hvor man ble enige om en internasjonal naturavtale. Avtalens hovedmål er å beskytte 30 prosent av jordens natur, både i hav og på land, innen 2030. I tillegg har den et mål om å restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.

I Montreal ble landene også enige om et overordnet finansieringsmål på 200 milliarder amerikanske dollar hvert år innen 2030, og 20 milliarder dollar i året til utviklingsland innen 2025, som så skal øke til 30 milliarder dollar i året innen 2030. 

Der COP15 handlet om hva man måtte gjøre, så skulle COP16 handle om hvordan man skulle gjøre det. Og selv om man ble enige om mye i Cali, klarte man ikke å bli enige om hvordan man skulle sikre den avtalte finansieringen, og heller ikke hvordan finansieringen skulle forvaltes. Videre ble man ikke enige om hvordan man skal rapportere på arbeidet man gjør for å følge opp avtalen. 

Det er dette som har vært hovedtemaet i Roma, og som landene klarte å komme til en enighet om. 

Spilt en viktig rolle

Den norske delegasjonen hadde, sammen med Madagaskar, en lederrolle i forhandlingene om finansiering, slik også var tilfellet under naturtoppmøtet i Cali i fjor høst. 

– Norge har ekstremt flinke forhandlere som er veldig høyt internasjonalt anerkjente. Det gjør også at Norge kan være en konstruktiv og effektiv bidragsyter som er med å bygge bro mellom ulike regioner og mellom de ulike interessene i internasjonal miljøpolitikk, sier Andreas Bjelland Eriksen om arbeidet til den norske delegasjonen. 

Han sier at han er både «glad og stolt» over at Norge kan ta på seg den rollen. 

– Vi skyr ikke unna når ting blir litt vanskelig, men tør å gå inn i de harde diskusjonene, sier han til Altinget.

Seier for klimadiplomatiet

Avtalen i Roma markerer den første gangen på en stund hvor et FN-toppmøte om klima og natur ender positivt, og er en styrke for det internasjonale klimadiplomatiet, mener statsråden. Både under det originale naturtoppmøtet i Cali og under plastforhandlingene i Busan i Sør Korea endte man uten avtale, noe som resulterer i nye runder for begge i år. 

Under klimatoppmøtet i Baku ble landene til slutt enige, blant annet om en ny klimafinansieringsavtale, men det skjedde langt på overtid og avtalen var ikke slik mange land ønsket. 

Det var ingen amerikansk delegasjon tilstede under forhandlingene i Roma, som er blant de første høynivåmøtene om klima og natur etter at Donald Trump ble president i USA. USA er ikke en signatur til naturavtalen, men har alltid tidligere deltatt. 

At man med alt dette som bakteppe klarte å komme til en enighet i Roma, fikk den canadiske klimaministeren Steven Guilbeault til å si at multilateralisme kan gi håp i en geopolitisk krevende tid. Det er Andreas Bjelland Eriksen enig i. 

– Vi har bevist at i vanskelige diskusjoner klarer fortsatt verden å sette seg ned rundt et bord og gjøre den vanskelige jobben, å flikke på tekster, flytte på ord og så bli enige. Det er ekstremt viktig. 

Han peker selv på at fjoråret ble avsluttet på en «krevende måte» for det internasjonale klimadiplomatiet.

– Så det at man klarte å bli enige denne gangen er ekstremt viktig, og sender et veldig viktig signal til de neste rundene med plastforhandlinger og til det neste klimatoppmøtet. 

Neste naturtoppmøte (COP17) er i 2026, og arrangeres i Jerevan, Armenia.