Spaltist:  
Sindre Beyer

Norge klarte olje-omstillingen – nå må vi omstille oss når arbeidskraften forsvinner

KI er tidens mulighet til avbyråkratisering i hele samfunnet, skriver Sindre Beyer, konsernsjef i Try og spaltist i Altinget Løvebakken. Han etterlyser politisk lederskap til omstillingen. Her er Karianne Tung under spørretimen i Stortinget.&nbsp;<br>
KI er tidens mulighet til avbyråkratisering i hele samfunnet, skriver Sindre Beyer, konsernsjef i Try og spaltist i Altinget Løvebakken. Han etterlyser politisk lederskap til omstillingen. Her er Karianne Tung under spørretimen i Stortinget. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Sindre Beyer

I dag hjelper AI-assistenter kunder hos retailkjeder med skreddersydde råd døgnet rundt, mens tusenvis av ansatte trolig sitter og utfører manuelle rutineoppgaver som enkelt kunne vært automatisert. Denne motsetningen viser Norges produktivitetsutfordring: Vi digitaliserer, men vi transformerer ikke arbeidsprosessene våre.

Norge må innføre en AI-first-strategi på tvers av alle sektorer - ikke for å erstatte mennesker, men for å sikre velferdsstatens bærekraft når vi snart mangler både arbeidskraft og penger. KI er tidens mulighet til avbyråkratisering i hele samfunnet. 

Vi digitaliserer, men vi transformerer ikke arbeidsprosessene våre.

Sindre Beyer
Konsernsjef, Try

Perspektivmeldingen 2024 viser at antallet personer over 80 år vil øke til 635 000 innen 2060. Samtidig faller forsørgerbrøken – antall personer i yrkesaktiv alder per pensjonist – fra 4,2 i dag til 2,9 i 2050. Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har falt fra rundt 3 prosent årlig på 1990- og tidlig 2000-tall til bare 0,8 prosent i perioden 2011–2022. Denne kombinasjonen skaper betydelige utfordringer for velferdssamfunnet.

Det er et paradoks at produktivitetsveksten har avtatt siden 2006 – i samme periode som vi har digitalisert stadig mer av samfunnet. Svaret ligger ikke i teknologien selv, men i måten vi bruker den på. Lar vi det bare «skje», vil ikke gevinsten komme.

Hvorfor mindre ambisiøse?

Regjeringen har tatt flere positive skritt. De planlegger å innføre EUs AI-forordning, sender utkast til norsk AI-lov på høring, og har annonsert opprettelsen av «KI Norge». Dette er gode initiativer, men vi må øke tempoet i alle sektorer for å møte utfordringene som venter. 

Hver industriell revolusjon har utløst jobbfrykt. 

Sindre Beyer
Konsernsjef, Try

Globale selskaper som Shopify og flere andre kommuniserer tydelig til sine ansatte: «AI er ikke et sideprosjekt. Det utgjør kjernen i arbeidshverdagen vår». De stiller krav om at alle ansatte lærer og bruker AI-verktøy – og pauser rekruttering til gevinsten er hentet ut. Er det noen grunn til at Norge skulle være mindre ambisiøs? 

For å illustrere hvor tilgjengelig denne teknologien er: Da båtmotoren til familien sluttet å virke, brukte jeg AI som guide. Jeg lastet opp bilder og fikk trinnvis veiledning. Etter kort tid startet motoren – uten mekanikerkunnskap eller verkstedtime. Dette viser hvordan AI lar vanlige mennesker løse problemer som tidligere krevde spesialkompetanse. 

Les også

Risiko for skjevheter og feil

I selskapet jeg jobber har vi utviklet en AI-assistent for den svenske retailkjeden Cervera. Tjenesten gir kunder skreddersydde råd. Veien er ikke lang for å bygge lignende løsninger som kan hjelpe innbyggere å navigere i kommunale eller statlige tjenester – og samtidig frigjøre saksbehandlere til mer komplekse oppgaver. Det er mange gode eksempler på dette allerede. Men vi må snu det slik at vi blir mer overrasket over de som ikke har slike tjenester, enn positivt overrasket over dem som har det. 

Alle offentlige innkjøp bør inkludere krav om at leverandørene er forberedt på AI-utviklingen.

Sindre Beyer
Konsernsjef, Try

Norge har unike forutsetninger for å lykkes: En digitalt moden befolkning, høy samfunnstillit, og økonomiske ressurser. Men implementering krever systematisk kompetanseheving og tydelig lederskap.

AI gir store muligheter, men også risiko for feil og skjevheter. Algoritmene kan reprodusere og forsterke eksisterende problemer hvis de ikke utvikles og implementeres ansvarlig. Utfordringen er å balansere innovasjon med forsvarlig bruk. Dette krever både regulering og kompetanse hos de som tar teknologien i bruk. 

Les også

Minst smertefull hvis vi begynner nå

Hver industriell revolusjon har utløst jobbfrykt. Men vi kommer til å ha økende behov for arbeidskraft i mange sektorer framover. Det er få som klager på å miste en jobb som aldri ble opprettet eller utlyst på nytt etter at forgjengeren gikk av med pensjon. Begynner vi tidlig, blir omstillingen mindre smertefull. Venter vi, blir endringene mer brutale og motstanden større.

Perspektivmeldingen viser at med dagens velferdsordninger vil offentlige utgifter overstige inntektene med over 5 prosent av BNP i 2060 – et finansieringsgap på rundt 275 milliarder kroner. Samtidig vil behovet for arbeidskraft i helsesektoren øke med opptil 65 prosent.

Hva må til? Regjeringen bør innføre AI-krav i tildelingsbrevene neste gang de sendes ut. Alle offentlige innkjøp bør inkludere krav om at leverandørene er forberedt på AI-utviklingen. Vi trenger også et omfattende etter- og videreutdanningsprogram. Dette handler ikke bare om teknisk kompetanse, men om å forstå hvordan arbeidsprosesser kan omlegges.

Demografiens jernlov er ubønnhørlig: Hvert år som går uten at vi utnytter kunstig intelligens fullt ut, er et tapt år for velferdsstaten.

Vi trenger både trygge rammer og rask implementering – brems og gass samtidig. Den kommende AI-loven vil gi nødvendige rammer, men vi kan ikke vente til 2026 med å høste gevinster. 

Det finnes utallige studier som viser hvor mye produktiviteten kan øke på kort tid, men det er ingen grunn til å tro at en gjennomført AI-implementering ikke kan føre til at produktiviteten kan øke med minst 30 prosent i mange arbeidsprosesser innen relativt kort tid. Dette handler om å endre måten vi jobber på og å utnytte teknologien mer strategisk.

Norge omstilte seg da oljen kom. Nå må vi omstille oss når arbeidskraften forsvinner. Men til forskjell fra oljealderen har vi ikke tid til å vente. Demografiens jernlov er ubønnhørlig: Hvert år som går uten at vi utnytter kunstig intelligens fullt ut, er et tapt år for velferdsstaten. De politiske partiene og myndighetene må handle nå- og næringslivet må gå foran. 

---

TRY er et konsern innen teknologi, reklame og kommunikasjon som jobber med et bredt spekter av prosjekter og partnerskap. Synspunktene i denne kronikken representerer forfatterens egne meninger og er ikke knyttet til noen oppdrag TRY har.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025