Unio-lederen: Pengegaver til partiene må reguleres strengere

Pengestøtte til partiene  

Kommunalminister Kjersti Stenseng fremmet nylig et lovforslag om å sikre åpenhet rundt pengestøtte til de politiske partiene her til lands. Intensjonen med forslaget er å hindre at anonyme givere kan gi pengestøtte til politiske partier. Unio vil støtte forslaget som nå er på høring, fordi det kan forsvare og forbedre demokratiet vårt. Forslaget er godt begrunnet og henviser blant annet til NOU 24 (2005), som lå til grunn for siste revisjon av partiloven. Der het det blant annet:    

«Et høyt tillitsnivå har en egenverdi. Tillit er også en nødvendig betingelse for stabilt demokrati (Lipset 1959). Uten tillit til politikere og politiske institusjoner vil beslutninger som fattes på vegne av fellesskapet ha lav legitimitet».  

Jeg mener likevel statsråden burde gått lenger for å nå lovens formål.

Steffen Handal
Leder, Unio

Jeg føler meg trygg på at forslaget kan bidra til å styrke tilliten til politikere og politiske institusjoner. Det er dessuten et helt nødvendig bidrag for å nå partilovens formål:  

«...å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet».  

Det er bra at pengegaver til partiene er under lupen. Jeg mener likevel statsråden burde gått lenger for å nå lovens formål.

Partiene bør selvsagt på egen kjøl være varsomme med å motta pengegaver fra organisasjoner som direkte eller indirekte påvirker, eller kan påvirke de demokratiske prosessene i partiet. Ekstern finansiering kan bidra til å fremme politiske kandidater som ikke nødvendigvis har medlemmene, men givernes interesser som prioritet nummer én. Men bør det overlates til partiene selv å avgjøre hvor store pengegaver de kan motta?

Penger er makt

Statsråd Stenseng bør rette et kritisk blikk mot pengegaver, uansett om disse er anonyme eller ikke. Loven bør sette noen ytre grenser for pengegaver til partiene. Statsråden bør igangsette en utredning som kan legge grunnlaget for strengere regulering av pengegaver. 

En slik lovendring vil styrke tilliten til demokratiet og forhindre korrupsjon. Det kan motvirke en utvikling der partiene i økende grad gjør seg avhengig av ekstern finansiering. 

Fagforeningene i Norge bør samle seg rundt et krav om å øke den offentlige finansieringen av de politiske partiene.

Steffen Handal
Leder, Unio

Det er flere ganger rettet kraftig kritikk mot at sterke kapitalkrefter gir pengegaver til de borgerlige partiene. Argumentene som brukes mot den praksisen er gode. Det er en kritikk jeg stiller meg bak. Jeg stiller meg dessuten helt uforstående til at FrP tar imot pengegaver fra en allianse av givere allmennheten ikke får innsyn i hvem er. Det er prisverdig at Høyre ikke falt for fristelsen til å gjøre det samme.

Det er kanskje forståelig at Arbeiderpartiet, med den historiske koblingen de har hatt til LO, takket ja til minst 22 millioner kroner i forrige stortingsvalgkamp, men særlig tillitvekkende er det ikke. Det bidrar tvert imot til å legitimere en ekstern partifinansiering som i dag og årene fremover.  Det vil reise spørsmål om hvilke motytelser slik finansiering vil avstedkomme. Jeg tror ikke samfunnet kan forvente at verken giverne eller mottakerne er i stand til å vurdere objektivt hvordan slike gaver preger tilliten til partiene. Partiene bør derfor ikke plasseres i en posisjon der de fritt kan vurdere omfanget av slike gaver. Loven bør sette noen ytre grenser for å verne samfunnets interesser. Pengegaver til partiene utfordrer våre demokratiske verdier. Både størrelsen og anonymitet bør begrenses.

Vi må alle gjøre mer for å styrke demokratiet. Fagforeningene i Norge bør samle seg rundt et krav om å øke den offentlige finansieringen av de politiske partiene. Partistøtten bør styrkes for å bygge opp under demokratiske verdier og demme opp for behovet for ekstern finansiering.   

Store pengegaver, anonyme eller ei, undergraver tilliten til de demokratiske prosessene i de politiske partiene. Dersom ikke dette reguleres strengt i loven, vil det fortsatt stilles spørsmål ved om slike gaver er egnet til å skape uheldige avhengighetsforhold.