Pensjonister og trygdede får økt kjøpekraft, men Pensjonistforbundet ber Stortinget om mer
Årets trygdeoppgjør er i havn, og sikrer reallønnsvekst for både pensjonister og for de som mottar trygdeytelser. Men Pensjonistforbundet er ikke fornøyd, og ber om omkamp i Stortinget.

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør ArbeidslivTorsdag presenterte regjeringen resultatet av årets trygdeoppgjør. Som følge av et godt lønnsoppgjør, sikres også pensjonister og trygdemottakere økt kjøpekraft i 2025.
Med virkning fra 1. mai økes pensjonen med 3,71 prosent og grunnbeløpet i folketrygden (G) økes med 4,94 prosent. Det gir en årsvekst på 3,4 prosent for pensjoner og 4,84 prosent for G. Begge deler ligger godt over den forventede prisveksten i år, som i revidert budsjett er satt til 2,8 prosent.
Økningen i grunnbeløpet har betydning for ytelser som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
Men en liten reallønnsøkning for pensjonister er ikke godt nok for leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Han viser til at en del minstepensjonister i Norge har lavere inntekt en EUs fattigdomsgrense.
– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre, sier han i en pressemelding fra forbundet.
Ingen forhandlinger
I motsetning til i lønnsoppgjør, er det ikke forhandlinger om trygdeoppgjøret. Trygdeloven slår fast at grunnbeløpet skal reguleres etter lønnsveksten, og pensjoner skal reguleres etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Et enstemmig Storting stemte i 2022 for at reguleringen skulle skje på denne måten.
Det det imidlertid ikke er bred enighet om, er hvordan minsteytelsene i pensjons- og trygdesystemet skal reguleres.
Pensjonistforbundet har over lengre tid stilt krav om at minstesatsene for blant andre enslige alderspensjonister og enslige uføretrygdede må heves over EUs lavinntektsgrense, og her får de støtte fra flere partier på Stortinget, blant annet Frp, SV og Rødt.
Pensjonistforbundet har i tillegg stilt krav om pensjonister og uføretrygdede må sikres et minimums kronetillegg i trygdeoppgjørene, ved siden av den fastlagte prosentreguleringen, som finansieres over statsbudsjett. Rødt og SV har foreslått å utrede en variant av dette.
Det er ikke noe flertall på Stortinget som støtter noen av Pensjonistforbundets krav, men forbundsleder Jan Davidsen håper nå at han kan få regjeringens budsjettpartnere til å bruke sin forhandlingsmakt til likevel å gi pensjonistene gjennomslag i forbindelse med revidert budsjett.
– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier han.
– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere.
SV positive til krav
Davidsen får positive signaler fra det ene av de to partiene Arbeiderpartiet må lene seg på for å få gjennom årets reviderte budsjett, nemlig SV.
– Her er det fortsatt en jobb igjen å gjøre, for folk har skrapt i bunnen av pengepungen for lenge nå og er nødt til å få bedre råd, sier SVs Freddy André Øvstegård til NTB.
– Regjeringen legger fortsatt opp til for lave beløp til å leve av, både for minstepensjonister og uføretrygda. Her må det på plass et ekstra kronebeløp for å tette gapet opp mot fattigdomsgrensa, sier han.
SV forhandlet inn en ekstra økning for enslige minstepensjonister på 6000 kroner i året i siste statsbudsjett. Denne ekstrareguleringen gir årlige økte pensjonskostnader på rundt 400 millioner kroner.
Minste pensjonsnivå
- Lav sats 200 144 kroner (ektefellen har pensjon), en økning på 7 160 kroner
- Ordinær sats 231 645 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G), en økning på 8 287 kroner
- Høy sats 243 759 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G), en økning på 8 720 kroner
- Særskilt sats 279 933 kroner (enslig pensjonist), en økning på 15 799 kroner
- Særskilt sats 379 420 kroner (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg), en økning på 13 573 kroner
Garantipensjon
- Ordinær sats 224 248 kroner (ektefelle har uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet), en økning på 8 022 kroner
- Høy sats 242 418 kroner (enslig eller gift/samboende med en som ikke mottar ytelser nevnt under ordinær sats), en økning på 8 672 kroner
Arbeidsavklaringspenger
- Minstesats AAP (2,041 G, 25 år eller eldre) 265 657 kroner, en økning på 12 516 kroner
- Minstesats AAP (2/3 av 2,041 G, under 25 år) 177 104 kroner, en økning på 8 343 kroner
Uføretrygd
Minste årlige ytelse for uføretrygd øker med 4,94 prosent og blir etter reguleringen:
- Ordinær sats: 303 143 kroner (2,329 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 14 282 kroner
- Ordinær sats for ung ufør: 352 603 kroner (2,709 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 16 611 kroner
- Høy sats: 329 175 kroner (2,529 G, enslig uføretrygdet), en økning på 15 508 kroner
- Høy sats for ung ufør: 385 143 kroner (2,959 G, enslig uføretrygdet), en økning på 18 144 kroner

Jan Davidsen
