Russisk informasjonsmanipulering er et strategisk anliggende

Russisk strategi

Manipulasjon er en gammel krigskunst som ikke er forbeholdt Russland. Derimot har manipulering av informasjon fått en fremtredende rolle i russisk strategi. I en digitalisert verden er informasjonsoperasjoner et effektivt verktøy mot sterkere motstandere og for å oppnå strategisk effekt uten bruk av militærmakt.

Russlands krigføring i Ukraina og utviklingen etter Trump returnerte til Det hvite hus viser hva langsiktig og målrettet russisk desinformasjon kan oppnå.

Sagt annerledes, Russland er i ferd med å få bevist at informasjonsoperasjoner kan oppnå strategisk effekt på egen hånd, helt opp til regimeendring, og det uten direkte militær innblanding.

Jeg skal ikke hevde at det er det vi ser i USA nå, men det er udiskutabelt at Russland bruker store ressurser på å splitte vestlig samhold, spre sitt verdenssyn og manipulere informasjon om Ukraina og Europa. Putin har hatt suksess med å selge inn budskapet om at Russland holder de sterkeste kortene.

Dette er påstander og talepunkter som nå ordrett gjentas fra Trump og kretsen rundt ham – og som får direkte konsekvenser for Ukrainas støtte.

Dette er påstander og talepunkter som nå ordrett gjentas fra Trump og kretsen rundt ham – og som får direkte konsekvenser for Ukrainas støtte.

Karen-Anna Eggen
Spaltist

Ingen fred i sikte

Russland viser daglig, både hjemme og i Ukraina, at de ikke ønsker en fred så lenge det ikke er på russiske premisser. Putin tror fremdeles Russland vil vinne og at de har tiden på sin side. Hans makt og legitimitet er i tillegg tett knyttet til krig og undertrykkelse.

Når Ukraina advarer mot fremtidige russiske offensiver, har de blant annet øvelsen Zapad 2025 i mente, en stor militærøvelse som går av stabelen til høsten sammen med Belarus.

Større offensiver maskert som militærøvelser har vi sett flere ganger, sist da Russland startet sin fullskala krigføring i Ukraina langs flere fronter i 2022.

Samtidig må Kreml til en viss grad hensynta Trump i det som fremstår som et «forhandlingsteater», hvor man spiller opp til dans med USA og samtidig forfølger sine militære målsettinger.

Trump har signalisert irritasjon over at Putin haler ut hans store prestisjeprosjekt med fred i Ukraina. Samtidig lar konsekvensene vente på seg – og Trump virker mer opptatt av å behandle Putin som en likeverdig part.

Likefullt er det også uro i Russland knyttet til Trump og utviklingen fremover. Et tilbaketrukket USA er et drømmescenario for en imperialistisk makt som ønsker en europeisk sikkerhetsorden med mye mer innflytelse – særlig overfor naboland.

Trumps utspill om Panama og Grønland kan legge opp til interessesfærer som passer godt med Putins logikk i så måte.

Samtidig har Trumps linje overfor europeiske allierte ført til skjerpede prioriteringer på kontinentet som vil kunne gi Putin stort hodebry i tiden fremover. Store bevilgninger til forsvar og tettere europeisk samarbeid svekker Russlands argument om at europeiske stater kun er svake vasaller som må styres av stormakter.

I tillegg går diskusjonen om anskaffelse av atomvåpen for fullt, også i Europa – et resultat av svekket tro på sikkerhetsgarantier og det en lenge har advart om: at hvis en ikke lykkes i å stanse Russland i Ukraina er beskjeden at stater uten atomvåpen løper stor risiko for lignende angrep.

Likefullt er det viktig å ha i mente at for Russland er informasjonsmanipulasjon et strategisk anliggende.

Slike operasjoner vil trolig øke i tiden fremover og skreddersys for å lamme og avskrekke Russlands motstandere, som del av en langsiktig strategi for å svekke motstand i jakten på Kremls stormaktsambisjoner.