Skal svenskene få søpla vår?
Det forbrennes allerede godt over 1 million tonn norsk avfall i Sverige. Det er ikke klimapolitikk å flytte utslipp over grensa. Det er i tillegg dårlig ressurshåndtering å betale for å bli kvitt avfall som kunne skapt verdier og varme i Norge, skriver Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen ZERO.
Anne Marit Post-Melbye
Fagsjef, Miljøstiftelsen ZeroStortinget behandler om kort tid en sak om redusert søppeleksport. Saken bør være høyt på prioriteringslista til både energi-, miljø-, nærings- og finanspolitikere. Avfallet fra norske husholdninger og næringsliv er en viktig ressurs, både for energisystemet, forsyningssikkerheten og muligheten til å nå de lovfestede klimamålene til 2030.
I Norge forbrennes nærmere 2 millioner tonn avfall på anlegg rundt om i landet. Dette skaper fjernvarme, som avlaster kraftsystemet i norske byer. Dette er avfall som i hovedsak ikke kan resirkuleres og som ikke skal ende opp på deponier. Det er heldigvis forbudt i Norge, men fortsatt praksis i en rekke EU-land.
Forbrenning av avfall gir omtrent 1 million tonn CO2-utslipp i Norge hvert år. I tillegg kommer like mye biobaserte CO2-utslipp. For å skape et insentiv for å kutte utslippene gjennom karbonfangst og -lagring (CCS), innførte regjeringen i 2022 en forbrenningsavgift.
Mer lønnsomt å eksportere enn å kutte
Likevel er ikke CCS lønnsomt, av to grunner. For det første, er det med dagens innretning av avgiften mer lønnsomt å eksportere avfall enn å kutte utslippene. For det andre, vil ikke CCS lønne seg før det finnes et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning, altså et insentiv til også å kutte den halvparten av utslippene som er biobaserte.
Med dagens innretning av forbrenningsavgiften er det mer lønnsomt å eksportere avfall enn å kutte utslippene
Anne Marit Post-Melbye
Fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen ZERO
Forbrenningsavgiften var problematisk allerede da den ble innført i 2022, fordi den kun treffer avfall som forbrennes i Norge. At avgiften nå er mer enn fire ganger så høy, fører til at mer avfall vil eksporteres ut av landet, og i all hovedsak til Sverige. Svenske anlegg har høyere betalingsvilje, og er i en bedre konkurransesituasjon enn de norske på grunn av et energisystem som i langt større grad er bygget på fjernvarme. Derfor forbrennes allerede godt over 1 million tonn norsk avfall i Sverige.
En avgiftsøkning kan derfor bety at norske anlegg må legge ned fordi de ikke kan konkurrere med svenske anlegg. Det vil i så fall være dårlig klima- og ressurspolitikk.
I Oslo er søppelbilene merket «verditransport». Å betale svenskene for å bli kvitt verdier, ville vært veldig dumt.
SV-politikerne Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken har derfor foreslått at forbrenningsavgiften bør utvides til også å gjelde avfall som eksporteres ut av landet. Dette er en svært viktig innretning for at en CO2-avgift faktisk treffer alt avfall, og ikke kun en synkende andel.
Fortsatt fem ganger dyrere med CCS enn å betale avgiften
For å sikre at intensjonen bak avgiften fortsatt er mulig, altså utslippskutt, må det i tillegg på plass karbonfangst og -lagring.
Det må også på plass et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning.
Anne Marit Post-Melbye
Fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen ZERO
Miljødirektoratet har vist at de fossile og biobaserte utslippene fra avfall kan kuttes med snaue 1 million tonn CO2 i 2030 med CCS. På et typisk avfallsforbrenningsanlegg er rundt halvparten av utslippene biobaserte, og med karbonfangst og -lagring fjernes CO2 fra atmosfæren. Men fordi det mangler virkemidler for CO2-fjerning, er kostnaden for CCS fortsatt rundt fem ganger høyere enn den unngåtte avgiften i dag.
Samtidig som forbrenningsavgiften utvides til også å gjelde avfall som eksporteres, må det derfor også på plass et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning. Miljødirektoratet har anbefalt en omvendt CO2-avgift eller auksjoner. Et slikt virkemiddel for CO2-fjerning er en forutsetning for at CCS skal bli lønnsomt på avfallsforbrenning.
Fordi CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg både kutter utslipp og fjerner CO2 fra atmosfæren, er dette viktig også for å nå norske klimamål i 2030.
Danmark satser på forbud og statlig støtte
I et annet naboland, i Danmark, er det tatt drastiske grep for å kutte utslippene fra avfallsforbrenning. Det er politisk enighet om å legge ned forbrenningskapasitet i tråd med forventet avfallsmengder. Det er i tillegg ikke lov å eksportere avfall, og det er statlig støtte til både CCS og CO2-fjerning.
Den danske energimyndigheten viser at land som Polen, Frankrike og Tsjekkia ikke har kapasitet til å behandle eget restavfall fra husholdningene. Legger vi også til avfall fra næringslivet, gjelder dette også Norge, Storbritannia og Tyskland. I motsetning til Sverige og Danmark, som har overkapasitet.
Vi trenger ikke gå så langt som Danmark og forby eksport av avfall. Men forbrenningsavgiften bør utvides til også å gjelde avfall som eksporteres ut av landet.
Får politikerne i tillegg på plass en omvendt CO2-avgift eller auksjoner for CO2-fjerning, kan det også bli mulig å få til CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg. Først da vil klimagassutslippene reduseres ‒ uten risiko for at ressurser og utslipp sendes ut av landet.