Slik endte den norske tollsatsen på 16 prosent

Helt konsekvent galt

Det er konsekvent fordi det er enkelt. Noen ville kanskje mene langt i overkant enkelt. 

Prinsippet som legges til grunn er nemlig basert på en egenartet økonomisk teori som ikke har mye støtte blant moderne økonomer. 

UTSR legger til grunn at en normalsitausjon burde tilsi at handel mellom land er i balanse. Det vil si at man over tid beveger seg mot en tilstand der land eksporter og importerer like mye. Dette er noe Trump har banket inn igjen og igjen i talene sine: Det at USA har et handelsunderskudd er i seg selv et problem, som bare kan ha oppstått fordi handelspartnerne til USA konsekvent og over lang tid har utnyttet USA, ved hjelp av urettferdige handelshindre – synes han å mene.

De amerikanske handelsmyndighetene vedgår at det er for komplisert, kanskje umulig, å beregne det totale omfanget av slike handelshindre i hvert enkelt land, i hele verden. Men i stedet tenker de at må finnes et visst tollnivå USA kan innføre som ville redusere amerikansk import fra et land akkurat så mye at en negativ handelsbalanse går i null.

Teorien er at man da ikke trenger å faktisk vite i detalj nøyaktig hvor omfattende handelshindringene er i hvert enkeltland. Hvis tollsatsen er så høy at handelsbalansen går i null, så antar man ganske enkelt at satsen på gjengjeldelsetollen er like høy som den samlede effekten av alle handelshindringer fra landet man handler med. 

Dette er ikke ortodoks handelsteori. Eller, som de selv sier:

«Mens modeller for internasjonal handel generelt antar at handel vil balansere seg over tid, har USA hatt vedvarende underskudd på driftsbalansen i fem tiår, noe som indikerer at kjernepremisset for de fleste handelsmodeller er feil.»

Dette er formelen

Hvis man ikke har noen studiepoeng i samfunnsøkonomi, så ser denne formelen kanskje skremmende ut. Men ta det med ro, det er enklere enn det ser ut til.

∆τi er endringen i tollsats de ønsker å regne seg frem til. xi og mi er henholdsvis verdien av eksport fra, og import til USA fra et enkeltland. ε og φ er elastitetsvariabler, som er mindre vanskelig enn det høres ut til. Det handler bare om antakelser om i hvor stor grad handel og priser blir påvirket av toll.

Men det har ingenting å si! For tilforlatelig nok er disse to variablene er satt til verdier som gjør at de i praksis «nuller» hverandre ut. De kan med andre ord fjernes fra formelen, uten at det gjør noen forskjell på resultatet.

Det vi sitter igjen med, er da følgende:

Ønsket tollsats for å jevne ut handelsbalansen = - (amerikansk import - amerikansk eksport) / amerikansk import

Denne satsen blir så delt på to, «for å være hyggelig», som Trump sa.

For Norge blir svaret på dette regnestykket 15,2, men det viser seg at amerikanerne konsekvent runder opp, så satsen som er pålagt oss er 16 prosent.

For land hvor dette tallet er lavere enn 10, settes tollsatsen til 10 prosent, som et bunnivå. Dette begrunnes med at man ønsker å unngå for store ulikhet i tollsatser i mellom land, for å begrense omgåelse av toll ved å eksportere via tredjeland. Hvorfor dette tallet er satt til 10 prosent, gis det ingen forklaring på.

Men er det virkelig konsekvent?

Ja, det er konsekvent, til overmål. Som det fremgår av denne tabellen:

Modellen byråkratene til Trump har laget, tar absolutt ingen hensyn til økonomien i landene som rammes. Land som Botswana og Kambodsja, med veldig svak kjøpekraft, får voldsomme tollsatser. Den svært beskjedne eksporten disse landene har til USA, straffes fordi landet ikke klarer å skaffe dollarene som trengs for å handle i USA.

Storbritannia, som har et betydelig handelsunderskudd mot USA, får likevel ikke noe igjen for dette i modellen, på grunn av minimumssatsen på 10 prosent.

Land som er strategisk viktige partnere for USA, som Taiwan, får heller ingen avslag for det.

Men har ikke Norge et handelsunderskudd mot USA?

Jo, i følge SSB har vi det. Men handelsstatistikk er notorisk vanskelig å få helt rett, og måten USA beregner dette på, gjør at tallene ser ganske annerledes ut. USA mener vi har et betydelig handelsoverskudd mot USA, som også fremgår av tabellen over.

SSB har skrevet en interessant faktaboks (nederst i saken) om denne problemstillingen.

Hovedpoenget er at det er mye lettere å ha nøyaktige tall for import til eget land, enn det er å vite hvor eksporten havner. USA vet stort sett hvor de importerer fra, og har incentiver for å ha nøyaktig informasjon på grunn av tollbehandling. Eksport går imidlertid ofte via tredjeland, og USA har ikke alltid oversikt over hvem sluttmottaker er.

Slike feilkilder vil også SSB sine tall ha. Men siden Norge er en liten økonomi som eksporterer relativt få produkter til USA, så er det grunn til å tro at være statistikere er betydelig nærmere sannheten enn de amerikanske. Men det hjelper neppe. Det skal nok godt gjøres å overtale den amerikanske regjeringen om at det er deres tall som er feil.