Vi trenger et større syn på sikkerhet

En for snever sikkerhetstenkning kan true internasjonalt samarbeid og sikkerheten vår, skriver Astri Sjoner.

Sammen med en prioritering av forsvar, bør vi se en prioritering av internasjonale institusjoner som muliggjør dialog på tvers av landegrenser, langsiktige løsninger på felles problemer og felles svar på aggresjon og krig. En slik prioritering trengs som svar på de store sikkerhetsutfordringene vi ser nå, skriver Astri Sjoner.
Sammen med en prioritering av forsvar, bør vi se en prioritering av internasjonale institusjoner som muliggjør dialog på tvers av landegrenser, langsiktige løsninger på felles problemer og felles svar på aggresjon og krig. En slik prioritering trengs som svar på de store sikkerhetsutfordringene vi ser nå, skriver Astri Sjoner.Foto: Ole Berg-Rusten/NTB/Eirik Stokstad Brødholt
Astri Menne Sjoner

Enigheten om støtte til forsvaret av Ukraina er total i norsk politikk. Den eneste uenigheten virker å ligge i hvor mye mer støtte vi kan gi, og hvor mye vi eventuelt kan hente fra oljefondet. Total enighet så vi også i fjor, da alle partiene på Stortinget gikk sammen om en langtidsplan for Forsvaret. Behovet for sikkerhet er stort, og det springer, åpenbart, ut av krigen i Ukraina.

Men bakteppet her er større. Og derfor burde også tiltakspakken være bredere.

Fred og sikkerhet gjennom internasjonale institusjoner

For den dype freden vi har blitt vant med handler ikke bare om et fravær av aktiv krigføring (i vår del av verden). Det handler om dialog, traktater, konvensjoner og rettigheter. Om et møysommelig oppbygd forsvarsverk for universelle prinsipper og normer. Verden har bygget opp regler for internasjonal fred og sikkerhet stein for stein. Vi har fått internasjonale tribunaler der de som bryter med disse kan stilles til ansvar. Vi har dialogarenaer og beslutningsorganer som gir rom for langsiktig tenkning. På denne måten har vi (forsøksvis) møtt felles utfordringer som epidemier, mødredødelighet og klimaendringer, og også funnet felles svar på aggresjon og krig. 

Debattserie: Norsk og europeisk sikkerhetspolitikk med eller uten USA

År 2025 har fått en dramatisk start, og nyhetsbildet er preget av et helt nytt alvor.

I løpet av få uker har forutsetningene i den globale sikkerhetspolitikken endret seg fundamentalt. Hvem er alliert med hvem, og hvem kan vi egentlig stole på?

I en tid der vi i høyt tempo møtes av store mengder informasjon – og desinformasjon – kan det være utfordrende å holde hodet kaldt og forstå hva det er som skjer. Derfor starter vi nå en ny debattserie, der formålet er sette lys på den nye situasjonen og bidra til en bredere og dypere forståelse av vår samtid. Vi spør:

Dersom Norge og Europa ikke lenger kan regne med USA – hva står vi igjen med da? Hva skjer med den norske og europeiske sikkerhetspolitikken?

Vi publiserer nye kronikker og debattinnlegg fortløpende. Ønsker du å ytre din mening eller svare på et innlegg, kan du sende bidraget til [email protected]. Innlegget bør være på mellom 3000–6000 tegn.

Les tidligere innlegg i debatten:

Trump og hans kumpaner river nå disse institusjonene i fillebiter. Det skjer i et slikt tempo at det er vanskelig å henge med. Men la oss ta noen høydepunkter: USA har meldt seg ut av FNs menneskerettighetsråd, Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen. Vi kan vente oss sanksjoner mot den internasjonale straffedomstolen. Frysen i USAIDs programmer gjøres nå permanent. Det får vanvittige konsekvenser for mottakere verden over. Men konsekvensene blir også enorme for de internasjonale institusjonene vi trenger for en fredelig verdensorden.

USA har til nå vært den desidert største økonomiske bidragsyteren til FN. Det samme gjelder de fleste internasjonale institusjonene som har bidratt til å opprettholde en stabil verdensorden. Innenfor de rammene som har blitt skapt av disse midlene, har land og ledere kunnet snakke sammen, komme sammen og lytte til hverandre. Systemene er ikke perfekte. De har, og det ser vi jo altfor godt nå, vært avhengige av et konstruktivt USA. Strukturer for representasjon har måttet tåle mye kritikk, og mange enheter er for byråkratiske og for lite effektive. Men verdien av dem kan likevel knapt overdrives. 

Les også

Et for snevert syn på sikkerhet

Det internasjonale systemet, med dets institusjoner, står nå i stor fare. Europas ledere finner sammen og tar ansvar og kompenserer der det haster mest. Det fokuseres på sikkerhet og på å hjelpe Ukraina.

– Vi må bruke mer penger på sikkerhet, sa finansminister Jens Stoltenberg fra budsjettkonferansen i forrige uke.

Etter sigende skulle alle andre enn forsvarsministeren reise gråtende hjem derfra. 

Regjeringen har dessverre ikke en veldig imponerende historie når det kommer til å opprettholde og finansiere internasjonale institusjoner.

Astri Sjoner
Politisk rådgiver, Amnesty Norge

Dette vitner om et for snevert syn på sikkerhet. Sammen med en prioritering av forsvar, bør vi se en prioritering av internasjonale institusjoner som muliggjør dialog på tvers av landegrenser, langsiktige løsninger på felles problemer og felles svar på aggresjon og krig. En slik prioritering trengs som svar på de store sikkerhetsutfordringene vi ser nå, og bør dessuten kompensere for de voldsomme kuttene som kommer som følge av USAs alenegang. Utviklingsminister Aukrust har allerede anerkjent behovet for å styrke norsk bistand i USAID sitt fravær.

Regjeringen har dessverre ikke en veldig imponerende historie når det kommer til å opprettholde og finansiere internasjonale institusjoner. Flere ganger har vi måttet kjempe mot kutt til FN. I 2022 foreslo de å kutte halvparten av støtten til Høykommissæren for menneskerettigheter. Støtten til den internasjonale straffedomstolen kuttes i år. Det samme gjør bidraget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Menneskerettighetene omtales ofte som universelle, men de faller fra hverandre uten institusjonene som opprettholder dem. De er en viktig del av den verdensordenen vi kjenner og som gir oss sikkerhet, og vitner om at sikkerhet er mer enn forsvar. Sikkerhet er også samarbeid, felles normer, rettigheter og internasjonale institusjoner.

I fravær av USA, må Norge nå stå tydelig opp for de internasjonale institusjonene som forvalter den liberale verdensordenen, og med det også sikkerheten vår. 

Omtalte personer

Jens Stoltenberg

Finansminister
cand.oecon. (Universitetet i Oslo, 1987)

Åsmund Aukrust

Utviklingsminister (Ap)
Bachelor i sosiologi (UiO, 2010)

Donald J. Trump

USAs president (Republikanerne)
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025