%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bengt Rune Strifeldt svarer 
Jens StoltenbergKan finansministeren redegjøre hvor mye staten går glipp av i arbeidsgiveravgift ved at bedrifter utenfor tiltakssonen pendler inn ansatte på oppdrag i tiltakssonen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan finansministeren legge frem hvor mye staten går glipp av i arbeidsgiveravgift ved at bedrifter utenfor tiltakssonen pendler inn ansatte på oppdrag i tiltakssonen (arbeidsgiveravgiftsone 5) med 14 dagers turnus pr. måned, og dermed får fritak fra å betale arbeidsgiveravgift?
Helt siden innføringen i 1975 har differensiert arbeidsgiveravgift vært et viktig virkemiddel for å stimulere til bosetting og sysselsetting i distriktene. Dette er et virkemiddel som stimulerer til økt sysselsetting gjennom lavere kostnad på bruk av arbeidskraft. De områder som anses mest perifere med behov for sterke tiltak er Nord Troms og Finnmark og de er fritatt for arbeidsgiveravgift (sone 5).
Opprinnelig ordning hadde en innretning som tilsa at dersom hovedkontor og minst 50% av arbeidsinntekten var i tiltakssonen så kunne ansatte utføre arbeider i andre soner uten å svare for arbeidsgiveravgift (0%). En kraftfull og god ordning for bedrifter lokalisert i tiltakssonen som dessverre ble terminert i 2010 fordi det var mistanke om misbruk, noe som senere viste seg å ikke medføre riktighet.
Ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i tiltakssonen er ytterligere svekket i senere tid. Det kunne beregnes redusert i arbeidsgiveravgift dersom 50% av arbeidsinntekten ble utført i arbeidsgiversone med redusert arbeidsgiveravgift over en periode på 2 måneder. Denne perioden er i senere tid redusert til 1 måned.
Det medfører at bedrifter utenfor tiltakssonen kan pendle inn ansatte inn i tiltakssonen med 14 dagers turnus pr. måned og da benytte seg av pendlerturnus med lengere arbeidsdager, og samtidig få fritak fra å betale arbeidsgiveravgift. Dette gjør at selskaper som er etablert i høyavgiftssone kan utføre arbeid i lavavgiftssone, med ambulerende virksomhet (pendling), og nyte godt av lav avgift når det arbeides mer en halvparten av en måned.
Dette har ført til en konkurranseulempe for bedrifter som er lokalisert i tiltakssonen, fordi de lokale bedriftene ikke kan benytte seg av pendlerturnusen. Denne ordningen som i utgangspunktet ble innført for å styrke konkurransekraften i tiltakssonen, bidrar nå til at det lønnes for bedrifter å etablere seg utenfor tiltakssonen og pendle inn ansatte.
Utgangspunktet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er at foretak skal bruke den satsen som gjelder der de har sin økonomiske aktivitet. Normalt vil dette være sammenfallende med der foretaket er registrert i Enhetsregisteret. For visse former for aktivitet som skjer flere steder, typisk bygg- og anleggsvirksomhet og arbeidsutleie (ambulerende virksomhet), er det behov for å modifisere utgangspunktet om at det er registreringssonen som er avgjørende.
Det er derfor gitt særregler for ambulerende virksomhet dersom hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i en annen sone enn der arbeidsgiver er registrert, og det på grunn av virksomhetens art ikke kreves at det registreres en underenhet i sonen hvor arbeidet utføres. I disse tilfeller gjelder det unntak fra hovedregelen om å bruke satsen i registreringssonen. Særreglene skal sikre at det gis støtte i tråd med formålet med ordningen som er å bidra til sysselsetting og motvirke befolkningsnedgang i distriktene. Særreglene består av to deler som har ulik begrunnelse:
Ved ambulerende virksomhet i en sone med høyere sats enn den som gjelder i registreringssonen, må arbeidsgiver bruke denne høyere satsen for lønn knyttet til slik aktivitet. Denne delen av særreglene skal forhindre tilpasninger i strid med formålet med ordningen.
Den andre delen av særreglene gjelder ved ambulerende virksomhet i en sone med lavere sats enn registreringssonen. I tråd med denne regelen kan en bruke den lavere satsen for lønn i den sonen der arbeidet utføres. Unntaksregelen innebærer at alle aktører som utøver virksomhet innenfor virkeområdet av et visst omfang, blir behandlet likt.
Unntakene for ambulerende virksomhet kommer bare til anvendelse der arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid den gjeldende kalendermåneden i en annen avgiftssone enn registreringssonen. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden.
Særreglene for ambulerende virksomhet er en del av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ESA har godkjent for perioden 2022–2027. Eventuelle endringer av ordningen må notifiseres til og godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.
Om virksomheter med ambulerende virksomhet innenfor innsatssonen heller hadde benyttet satsen for arbeidsgiveravgift der hovedenheten er registrert, hadde dette økt påløpt proveny for arbeidsgiveravgiften med om lag 90 mill. kroner i 2025, hvorav 75 mill. kroner bokføres i 2025.
Anslaget er basert på egenfastsatte tall for arbeidsgiveravgift for 2024 fremskrevet til 2025 med anslag for årslønnsveksten. Anslaget tar ikke hensyn til at foretak i vanskeligheter og at enkelte arbeidsgivere innenfor sektorunntatte aktiviteter, kan benytte redusert sats i arbeidsgiveravgiften opp til et fribeløp på 850 000 kroner. Etter kommunesammenslåinger vil enkelte kommuner ikke lenger kun bestå av én sone innenfor arbeidsgiveravgiften. Anslaget er likevel basert på virksomhetenes adresse i kommunen, og det er da benyttet en gjennomsnittlig sats for de ulike sonene innenfor kommunen. Dette har trolig liten innvirkning på provenyanslaget.
