%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bård Hoksrud svarer 
Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at pasienter som får komplikasjoner etter sykehusbehandling får den nødvendige oppfølgingen og hjelpen de trenger for å komme tilbake i arbeid?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at pasienter som får komplikasjoner etter sykehusbehandling ikke blir stående i et tomrom mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten – slik avisen Fremover omtaler – og hvordan vil statsråden sikre at slike pasienter får den nødvendige oppfølgingen og hjelpen de trenger for å komme tilbake i arbeid?
Avisen Fremover skrev i januar om en pasient ble operert for prostatakreft i 2019, og har i etterkant fått alvorlige komplikasjoner i form av urinlekkasje (https://www.fremover.no/vil-ta-bjornars-sykdomshistorie-til-stortinget/s/5-17-1331875). Ifølge avisen har han vært fanget i en langvarig runddans mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste, uten å få adekvat behandling for komplikasjonene. Han står nå i kø for en ny operasjon, men uttrykker selv tvil om hvorvidt dette er riktig behandling for ham. I mellomtiden har plagene ført til langvarig sykefravær og risiko for uføretrygd, selv om både han og arbeidsgiver ønsker at han skal komme tilbake i jobb.
Saken reiser viktige spørsmål om oppfølging av pasienter etter avsluttet sykehusbehandling, og om ansvarslinjene mellom nivåene i helsetjenesten er tydelige nok. Det fremstår som om han har falt mellom to stoler – mellom fastlege og spesialist, mellom system og virkelighet – og hans historie er dessverre trolig ikke unik.
I tillegg er det en kraftig økning i andelen pasienter som blir avvist fra spesialisthelsetjenesten, uten å få ny vurdering eller ny plass i køen. Dette kan føre til at pasienter mister tillit til helsevesenet, samtidig som det svekker muligheten for å redusere sykefraværet gjennom nødvendig medisinsk oppfølging.
Det er derfor avgjørende at helseministeren redegjør for hvordan slike tilfeller kan unngås i fremtiden, og hvilke konkrete tiltak som kan sikre sømløs og forsvarlig oppfølging av pasienter som ikke er ferdigbehandlet – men som likevel ikke får hjelpen de trenger.
Jeg deler representanten Hoksruds påpekning om betydningen av tydelig ansvarsdeling og god samhandling mellom de ulike aktørene, for å sikre god oppfølging av pasienter etter avsluttet sykehusbehandling. Først og fremst er det avgjørende at den enkelte pasient får nødvendig helsehjelp i samsvar med sine behov og også oppfølging fra sykehusets side ved alvorlige komplikasjoner. Et mer sammenhengende behandlingstilbud er høyt prioritert av denne regjeringen, og vi er derfor i gang med en helsereform for en felles helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling.
Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal bidra til å sikre god samhandling og logistikk i helsetjenesten, samt sikre trygghet og forutsigbarhet for personer som lever med kreft eller etter endt kreftbehandling. Pakkeforløpet skal bidra til sammenhengende tjenester på tvers av sykehus og kommuner og bedre samhandling mellom aktørene som har kontakt med pasienten. Det er et mål i den nye kreftstrategien at pasienter med kreft er inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.
Helhetlig og god helsehjelp er også viktig for å øke den enkeltes mulighet for å gjenoppta arbeid eller annen aktivitet. Her mener jeg vi har et potensiale for å styrke samarbeidet også på tvers av sektorgrensene og i større grad ta i bruk samtidige tiltak og intervensjoner for å øke mulighet for arbeidsinkludering og redusere sykefravær. Av Meld. St. 23 (2024-2025) om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, framgår det at regjeringen vil inkludere flere med helseutfordringer i arbeid gjennom et forsterket samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren. Videre er regjeringen opptatt av å legge til rette for at sykmelder skal kunne ivareta sin rolle i arbeidet med oppfølging av sykmeldte på en god måte, og gjøre gode vurderinger også av arbeidsevne og mulighetene for aktivitet og arbeidsdeltakelse. Fastlegens rolle etter avsluttet behandling i sykehus er således særlig viktig for å bidra til et helhetlig oppfølgingstilbud for den enkelte. Også i den nylig fremlagte kreftstrategien har vi satt som et mål at alle pasienter med en kreftdiagnose som ønsker å stå i arbeid under og etter kreftbehandling, får støtte til det. Videre at pasienter med kreft skal kunne kombinere behandling og arbeid eller utdanning. Helse- og omsorgstjenesten skal i større grad også bidra til dette, i tillegg til Nav som har flere konkrete tiltak også for personer med helseutfordringer.
