Kan statsråden gi en konkret redegjørelse med norsk offisiell fortolkning av de paragrafer i disse EØF- og EØS-avtalene som berører toll på handel med varer?

Jeg viser til spørsmål fra representanten Per Olaf Lundteigen til finansministeren.

Jeg tolker representantens spørsmål dithen at han lurer på om EU kan ekskludere oss fra beskyttelsestiltak, hvorvidt EØF-avtalen og EØS-avtalen gir en rettslig garanti for at Norge ikke kan bli rammet av eventuelle beskyttelsestiltak i form av toll som EU måtte innføre.

Både EØF-avtalen og EØS-avtalen har formål om å fremme frihandel mellom avtalepartene. De inneholder bestemmelser som forbyr økt toll på varer i handelen mellom partene. EØF-avtalens artikkel 3 forbyr innføring av nye tollsatser eller økning av eksisterende tollsatser på industrivarer som definert i avtalens artikkel 2, og fastslår at tollsatser på industrivarer skal avvikles. EØS-avtalens artikkel 10 og 11 forbyr både toll og kvantitative restriksjoner samt tiltak med tilsvarende virkning.

EØS-avtalen, som omfatter de aller fleste industrivarer og bearbeidede landbruksvarer, regulerer ikke eksplisitt globale beskyttelsestiltak hjemlet i WTO-regelverket. Hvordan slike tiltak forholder seg til EØS-avtalen, beror på en helhetlig tolkning av avtalen. Norges klare posisjon er at både avtalens formål og innhold tilsier at globale beskyttelsestiltak EØS-avtalepartene imellom ikke er forenlig med EØS-avtalen.

Det er også Norges syn at det vil være i samsvar med EUs WTO-rettslige forpliktelser å holde produkter fra EØS/EFTA-statene utenfor eventuelle EU-beskyttelsestiltak.

Jeg vil til slutt gjøre representanten oppmerksom på at EØS-avtalen, på tross av sin bredde og dybde, også har mangler. Den dekker ikke toll og handel. En handelspolitisk uro, som vi opplever i dag, omhandler toll. Sånn sett treffer den oss potensielt på vårt mest usikre punkt i tilknytningen til EU, der det indre markedet slutter og tollunionen starter.