

Vil statsråden ta politisk styring over Statnett SFs utforming av nye tariffer/nettleie for industrien?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta politisk styring over Statnett SFs utforming av nye tariffer/nettleie for industrien, og sikre at man verken svekker industriens mulighet til prissikring gjennom fastprisavtaler som ikke er avhengig av spotprisen, eller svekker insentivene til å etablere og opprettholde industri i lokalsamfunn som har ofret natur for kraftproduksjon?
Fra februar til april hadde Statnett en ny modell for tariffer/nettleie på høring. Målet med den nye modellen er en mer effektiv utnyttelse og rettferdig kostnadsfordeling. Den nye modellen som er sendt på høring har størst konsekvenser for kraftkrevende industri.
Ett viktig element ved dagens modell er at store forbrukere får en 50% reduksjon på fastleddet, og at det gis rabatt på nettleia der kraftkrevende industri og kraftproduksjon skjer samme sted. Dette oppfordrer til lokale ringvirkninger i lokalsamfunn som har ofret natur for kraftproduksjon. Forslaget legger opp til at de som bruker mest effekt på en gang, betaler mest for nettleien, gjennom innføring av et kapasitetsledd som ligner ordningen vanlige forbrukere har idag. Mer kontroversielt er at det vurderes både krav om at forbrukere som skal få tariffreduksjon må bidra med fleksibilitet i reservemarkedet, og ikke minst at det vurderes å tvinge store forbrukere til å handle noe kraft i spotmarkedet. Med andre ord vurderer Statnett å svekke industriens mulighet til å sikre seg gjennom fastprisavtaler, stikk i strid med regjeringens retorikk. Statnett mener endringene drives fram av presserende behov for å håndtere økende reinvesteringsbehov i nettet. Men det fremstår uklart hva som er grunnlaget for å pålegge eksisterende bedrifter økt nettleie for deres eksisterende forbruk, når det er nytt forbruk som krever store investeringer, Det er også tydelig i Statnetts forslag at de vil starte med å øke kostnadene for forbrukere, gjennom et nytt kapasitetsledd og strenge regler for tariffreduksjon, mens det etterhvert skal vurderes for produsenter.
Statnetts forslag er todelt; noe kan Statnett SF bestemme alene, andre ting må endres i forskrift og behandles på høyere myndighetsnivå.
Også endringene Statnett, per nå, kan bestemme alene vil ha store konsekvenser for industripolitikken i Norge. Blant annet ved å tvinge industrien til å delta på reservemarkedet og kjøpe strøm til spotpris. Det fremstår spesielt om dette kan avgjøres av Statnett SF på egen hånd, uten at statsråden eller regjeringen forøvrig involverer seg.
Statnetts inntekter er strengt regulert og Reguleringsmyndighetene for energi (RME) fastsetter årlig en tillatt inntekt for Statnett. Inntektsreguleringen skal ivareta Statnetts økonomiske rammebetingelser, samtidig som den skal ivareta nettkundene gjennom å sørge for at størrelsen på nettleien ikke blir høyere enn nødvendig. Det er Statnett selv som fastsetter tariffene innenfor tillatt inntekt og de overordnede prinsippene for tariffering bestemt av myndighetene. Den samlede tarifferingen til Statnett er gitt av inntektsrammen. Dersom industrien skal betale mindre, må andre kundegrupper som husholdninger og øvrig næringsliv betale mer.
Slik jeg leser Statnetts forslag, vil ikke dette påvirke industriens mulighet for prissikring gjennom fastprisavtaler.
Statnett har hatt forslag til ny modell for fastsettelse av tariffer på høring, hvor interessenter har hatt mulighet til å komme med innspill til forslaget. Ifølge Statnett er ambisjonen å ferdigstille ny tariffmodell før sommeren 2025, slik at endringer kan implementeres i tariffen for 2026.