

Kor stor del av statlige utgifter til annonsering går til henholdsvis globale teknologiplattformer og norske redaktørstyrte medie?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kor stor del av statlige utgifter til annonsering går til henholdsvis globale teknologiplattformer og norske redaktørstyrte medie?
Nye tal presentert på Kampanje.com tilseier at dei fire største tech-selskapa frå USA og Kina (Google, SnapChat, Meta og TikTok) no har overtatt omtrent halvparten av det samla norske annonse- og reklamemarkedet, og tar meir og meir inntekter vekk frå redaktørstyrte media.
Staten og statens verksemder er betydelige annonsørar. Fleire verksemder, som t.d. Kommunalbanken, flyttar no annonseinvesteringar tilbake til norske redaktørstyrte medie av omsyn til samfunnsansvar og bærekraft.
Det er et prinsipp i Statens kommunikasjonsspolitikk at staten aktivt skal gå ut med relevant informasjon til borgerne, og at informasjonen skal nå alle berørte. Det er opp til den enkelte virksomhet å vurdere hvordan dette kan gjøres mest effektivt. Selv om jeg skulle ønske at en stor andel av offentlige kommunikasjonsbudsjetter gikk til de redaktørstyrte mediene, så er det mye som taler for at staten og statens virksomheter bør stå fritt til å bruke alle tilgjengelige arenaer for å nå effektivt ut med viktig informasjon og budskap til befolkningen. Da er det også nyttig å bruke de globale teknologiplattformene.
Når det er sagt så er jeg selvfølgelig bekymret for den økonomiske utviklingen i mediebransjen. En svekket medieøkonomi påvirker ikke bare hver enkelt redaksjon, men også ytringsfriheten og den offentlige samtalen vår. Derfor følger regjeringen utviklingen nøye, og vi har tett dialog med mediebransjen. Dominansen til tech-gigantene er også en utfordring i andre land, og vi følger derfor prosessene i EU tett. EUs regulering av digitale tjenester i Digital Services Act og Digital Markets Act er viktige skritt i riktig retning når det gjelder regulering av tech-gigantene. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider nå med gjennomføring av regelverket i Norge, og etablering av tilsyn.
Vi har ikke en samlet oversikt over hvordan statlige instanser velger å annonsere. EU-forordningen om mediefrihet (European Media Freedom Act) artikkel 25 inneholder en bestemmelse om at statsannonser tildeles etter klare, objektive, forholdsmessige og ikke-diskriminerende kriterier og gjennom en åpen, forholdsmessig og ikke-diskriminerende prosedyre. Det stilles også krav til at offentlige myndigheter eller enheter hvert år elektronisk og på en brukervennlig måte skal offentliggjøre informasjon om offentlige utgifter til statlig reklame. Forordningen om mediefrihet vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.