%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kathrine Kleveland svarer 
Astri Aas-HansenHvilke grep vil statsråden gjør for å hjelpe institusjonene med å bygge opp beredskapen for offentlige måltider?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke grep vil statsråden gjør for å hjelpe institusjonene med å bygge opp en slik beredskap?
Mange offentlige institusjoner har heldøgns forpleining. Det betyr at et storkjøkken lager alle døgnets måltider til beboerne. Eksempler er militærleirer, kriminalomsorgen, sykehus, sykehjem, psykiatriske enheter, bofellesskap, barnevernsinstitusjoner og folkehøyskoler.
Ikke alle institusjoner har kjøkken på stedet. Da leveres måltidene fra et sentralkjøkken eller fra næringsmiddelindustrien. Logistikken er ellers lagt opp til at institusjonene skal få hyppige vareleveringer, slik at det ikke er for mye mat på lager, på det enkelte sted.
Naturkatastrofer, sabotasje og krig kan føre til at leveranser stopper opp. Hendelser som brann, strømbrudd og manglende vannforsyning kan lamme et kjøkken totalt. Men til forskjell fra hoteller og restauranter, kan ikke en institusjon velge å stenge dørene.
Det finnes ingen anbefaling om at institusjonene bør etablere beredskapslager med vann og mat, slik DSB anbefaler for privathusholdninger. Det finnes heller ingen nasjonal veileder som viser hvordan institusjoner kan sikre beboernes matbehov ved alvorlige hendelser.
I Sverige har 60 prosent av kommunene vedtatt beredskapsplaner for offentlige måltider (tall fra 2021). Livsmedelsverket lanserte i 2022 en beredskapshåndbok for offentlige måltider. Denne er tilpasset ulike scenarioer, med særlig blikk på krisemenyer og beredskapslager.
Bedre egenberedskap er en viktig del av regjeringens mål om å gjøre samfunnet forberedt på kriser og krig.
Det betyr at virksomheter og institusjonene selv må ta ansvar, blant annet ved å tenke gjennom hvordan de skal kunne opprettholde tjenestene i en krisesituasjon. De bør lage egne beredskapsplaner for ulike typer hendelser som kan ramme driften. På samme måte som hver enkelt må ta ansvar for å klare seg selv i en periode, må også virksomheter og deres eiere ta ansvar for å tenke igjennom hvordan de kan sikre sin egen drift i krisesituasjoner.
Gjennomføring av mange av tiltakene i Totalberedskapsmeldingen vil bidra til styrket forsyningssikkerhet og til å høyne kunnskapen og forberedelsen av ulike kriser også i det høyere krisespekteret. Regjeringen har fra inneværende år styrket statsforvalterne på samfunnssikkerhetsområdet. Det skal bidra til å styrke råd og veiledning til kommunene. Departementet har også gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder for kommunenes rolle og ansvar under væpnet konflikt, krigsfare mv.
Det gjøres mye godt beredskapsarbeid i kommunene, og jeg opplever et stort engasjement fra kommunesektoren for beredskap. Regjeringen vil innføre en plikt for kommunene til å ha, eller være tilknyttet, et kommunalt beredskapsråd hvor også næringsliv og frivillige aktører inngår. Flere kommuner som tidligere ikke har hatt beredskapsråd har nå opprettet slike.
Jeg vil også nevne at vi styrker matberedskapen gjennom beredskapslagring av korn. Vi skal også gjennomføre en risiko-, beredskap- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.
