%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Tor André Johnsen svarer 
Terje AaslandForstår ministeren at det er problematisk at vannstanden i Mjøsa er så lav som den er nå og vil ministeren sørge for at NVE gjennomgår og endrer regelverket, slik at vi i størst mulig grad prøver å unngå en så lav vannstand?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Forstår ministeren at det er problematisk for Skibladner, båtfolket og ikke minst bøndene at vannstanden i Mjøsa er så lav som den er nå og vil ministeren sørge for at NVE gjennomgår og endrer regelverket, slik at vi i størst mulig grad prøver å unngå en så lav vannstand?
I vår etter vår så er det store utfordringer med veldig lav vannstand i Mjøsa. Selv i år med veldig lite snø i fjellet, så holdes vannstanden lav. En så lav vannstand som det er nå i år, får store negative konsekvenser for båtfolket, bønder og ikke minst Skibladner.
Vannstanden er for lav til at folk kan få båtene sine på Mjøsa og Skibladner må utsette sesongstarten. Bøndene får heller ikke vannet, noe som medfører store negative økonomiske konsekvenser med reduserte eller ødelagte avlinger. Det går igjen ut over norsk sjølforsyningsgrad og er absolutt alvorlig i et sikkerhets og beredskapsperspektiv.
Både landbruket og Skibladner er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige. En unødvendig lav vannstand fører til økte utgifter og tapte inntekter, noe som igjen tilsier økt behov for offentlig støtte. Følgelig taper samfunnet, dvs skattebetalerne, mye på at LGB, på oppdrag fra NVE, holder vannstand i Mjøsa unødvendig lav.
I tillegg har vi fritids, - og rekreasjonsperspektivet. Med over 10 000 båter på Mjøsa og med det befolkningstyngdepunktet som er rundt Mjøsa, blir flere hundre tusen personer indirekte eller direkte berørt av dagens unødvendige lave vannstand.
Det er nødvendig å se på hvordan vannstanden i Mjøsa reguleres. Gjeldene regelverk er gammelt og ikke tilpasset dagens samfunn. Værprognosene har f.eks. blitt vesentlig bedre og langsiktige nå, i forhold til den gang som regelverket ble forfattet.
Basert på prognoser og snømengder i fjellet, bør det også være mulig å planlegge bedre slik at man unngår unødvendig lav vannstand slik vi har nå i år.
Det er mange brukerinteresser som blir påvirket av reguleringen og vannstanden i Mjøsa. Grunnet lite snøsmelting og regn er vannstanden i Mjøsa nå lavere enn den normalt er på denne tiden av året. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga 15. mai 2025 tillatelse til redusert vannføring ut av Mjøsa etter søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Vedtaket har følgende innhold:
«I medhold av § 40 i vannressursloven gis Glommens og Laagens Brukseierforeningen tillatelse til å fravike gjeldende manøvreringsreglement ved å redusere tappingen ut av Mjøsa med ca. 100 m3 /s i perioden 16. mai til 23. mai. GLB kan ut mai måned tappe noe redusert for å holde vannstanden over kote 121,2 (NN1954), dersom prognosene tilsier behov for det.»
NVE har lagt avgjørende vekt på påvirkningen den lave vannstanden har på jordbruket. Ved å holde vannstanden i Mjøsa over kote 121,2 (NN1954) vil det være mulig å benytte vanningsanlegg for jordbruket. Anslaget fra GLB var at denne vannstanden ville nås allerede 22. mai.
Manøvreringsreglementet i Mjøsa er utformet for å balansere hensynet til ulike interesser, i tillegg til kraftproduksjon som er hovedformålet med reguleringen. Andre hensyn som er vurdert er flomdemping, naturmiljø og biologisk mangfold, landskaps- og friluftshensyn og andre brukerinteresser.
Manøvreringsreglementet setter krav til at Mjøsa skal være nedtappet før vårflommen. Mjøsa har stor betydning for flomdemping i vassdraget. Faren for en stor vårflom i et gitt år kan synes liten, men dette kan endre seg. Det finnes flere eksempler på at store, skadegjørende flommer kan oppstå selv om sannsynligheten var liten i en tidligere fase. Flom i Gudbrandsdalslågen og rundt Mjøsa har et stort skadepotensial grunnet det store nedslagsfeltet. Flomhåndtering er derfor en viktig del av manøvreringen.
GLB som regulant plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet. Eventuelle brudd på reglementet kan sanksjoneres av NVE. Samtidig kan også NVE gi tillatelse til å fravike manøvreringsreglementet, blant annet ved særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom etter vannressursloven § 40. En slik tillatelse er som nevnt allerede gitt.
