%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bård Ludvig Thorheim svarer 
Terje AaslandHvilke konsekvenser får det for Støre-regjeringens havvindsatsing at finansministeren angivelig har lagt hele satsingen i skuffen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke konsekvenser får det for Støre-regjeringens havvindsatsing at finansministeren angivelig har lagt hele satsingen i skuffen?
Finansminister Jens Stoltenberg tar i et intervju i Dagens Næringsliv den 13. mai et sterkt oppgjør med subsidiene til havvind. Han viser til at slike subsidier presses frem av det han kaller det miljø-industrielle kompleks og sammenligner regjeringens havvind-satsing med dot.com-boblen. Stoltenberg gir uttrykk for at man helle burde skattet hardere det man ikke liker enn å subsidiere så sterkt og plukke vinnere.
Politisk redaktør i DN Frithof Jacobsen konkluderer med at "nå har Stoltenberg effektivt lagt havvind i skuffen."
Høyre har vært positivt innstilt til å legge til rette for havvind i Norge, men har advart sterkt mot regjeringens subsidier, både i størrelse og innretting.
Støre-regjeringen har gitt grønt lys i to omganger for subsidier på inntil hhv 23 mrd kroner og inntil 35 mrd kroner. Regjeringen ville ikke lytte til Høyres forslag om å bygge dobbelt så mye havvind til omtrent ingen subsidier i Sørlige Nordsjø II med hybridkabler. Det var heller ingen forståelse fra Støre-regjeringen da Høyre mente at fullmakten på inntil 35 mrd kroner for Utsira Nord la for lite vekt på teknologiutvikling og var for høyt til at partiet kunne gi en blankofullmakt i Stortinget på et slikt beløp.
På denne bakgrunn bes energiministeren svare på om Støre-regjeringen står ved det høye subsidienivået for havvind, eller om satsingen nå er begravet av finansministeren?
Regjeringens havvindpolitikk ligger fast. Regjeringen har ambisjon om å tildele areal for 30 GW havvind innen 2040 og har mål om at havvindsatsingen skal gi mer fornybar kraftproduksjon og bidra til teknologi- og industriutvikling.
I 2024 ble den første auksjonen for tildeling av et prosjektområde til havvind på norsk kontinentalsokkel gjennomført. Vinneren ble Ventyr SN II AS. Ventyr gjennomfører nå prosjektspesifikk konsekvensutredning. Prosjektet vil kunne produsere kraft tilsvarende strømforbruket til mer enn 400 000 husholdninger.
Nylig lyste Energidepartementet ut konkurranse om tildeling av tre prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord. Etter å ha gjennomført prosjektspesifikk konsekvensutredning vil prosjektene som er tildelt areal få anledning til å delta i konkurranse om statsstøtte. Dette er Norges første konkurranse om arealtildeling og statsstøtte til flytende havvind i stor skala. Regjeringen har lagt vekt på å gjennomføre en ansvarlig og balansert havvindsatsing med en ramme for den første konkurransen for flytende havvind på 35 mrd. 2025-kroner.
Regjeringen legger videre opp til jevnlige utlysninger av areal og støttekonkurranser. Det vil bli vurdert og tatt stilling til statsstøtte i forbindelse med utlysningsrundene. Over tid er det en forutsetning at havvind blir lønnsomt for de industrielle aktørene uten statsstøtte. Flere analysemiljø forventer et betydelig kostnadsfall i løpet av de neste tiårene. Regjeringen vil bidra til dette og har mål om at utviklingen av flytende havvind i Utsira Nord skal gi kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekt.
