Vil regjeringen satse mer på effektive terapier som Firedagersmetoden (B4DT) og Eksponering med Responsprevensjon (ERP)?

Terapiformer som den norsk-utviklede Firedagersmetoden (B4DT) og Eksponering med Responsprevensjon (ERP) viser svært gode resultater overfor pasienter med OCD, tvangslidelser og andre psykiske lidelser. Resultatene er såpass gode at mange pasienter med langvarig sykdom oppnår svært god bedring over kun uker og måneder, og dermed sparer seg og helsevesenet for lang behandling. Mener regjeringen det bør satses mer på slik behandling, og hva vil regjeringen eventuelt gjøre for at flere innbyggere kan få tilbud om slike terapiformer?

Mange pasienter opplever stor bedring fra eksponeringsbaserte terapiformer, som i større grad tar pasienter ut av terapirommet, og heller fokuserer på å aktivt møte utfordringene pasientene opplever i hverdagen og livet. Pasienter som ikke har fått særlig bedring etter årevis med mer generell terapi kan oppleve stor bedring på kort tid gjennom disse metodene. Det finnes blant annet flere eksempler på pasienter som har slitt med tvangslidelser i flere tiår, som blir helt friske på måneder gjennom bruk av eksponeringsterapi i helsevesenet.

Dessverre er ventetidene for å få innpass i slik behandling lang flere steder i landet, og kan være opp mot ett år eller lengre for mange. Dette kan gjøre at mange som vurderer slik behandling, ikke får muligheten til å gjennomføre det og at mennesker med psykisk sykdom blir gående lenge uten å få arbeidet med sine utfordringer. Det kan ta fra den enkelte mye livskvalitet og funksjon i hverdagen, og også koste store ressurser for samfunnet.

Slike terapiformer er ikke nødvendigvis virkningsfulle for alle, men med tanke på de svært lovende resultatene terapiformene utviser for mange pasientgrupper sammenlignet med andre former for terapi kan det være grobunn for at dette bør tilgjengeliggjøres flere steder og for flere pasienter, og aktivt satses på i større grad enn i dag fra myndighetenes side. Ved å gjøre terapiformene tilgjengelig for flere kan helsevesenet potensielt spare store ressurser når pasienter raskere blir friske, og når behandlere kan bruke mindre tid per pasient før de oppnår bedring.