%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Siv Mossleth svarer 
Jan Christian VestreHva vil regjeringen gjøre for å sikre at kvinner med behov for hormonbehandling i overgangsalderen får dette?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kvinners helse i et livsløpsperspektiv har vært nedprioritert, til tross for at kvinner utgjør halvparten av befolkningen. Mange kvinner opplever å stå alene med sine helseutfordringer, uten tilstrekkelig forskning, behandlingstilbud eller forståelse fra helsevesenet. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at kvinner med behov for hormonbehandling i overgangsalderen får dette, og vil tiltakene som vurderes også sikre at ikke økonomi blir et hinder for å få tilgang til behandling som kan lindre plager og få kvinnene tilbake på jobb?
Mens noen kvinner knapt merker noe til overgangsalderen, kan andre ha store plager. Plager som går på livskvaliteten løs og som kan føre til at det blir vanskelig å stå i full jobb.
Det er i dag kun noen få kvinner som får hormonbehandling på blå resept. Dette gjelder kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, som betyr at symptomene starter før fylte 40 år. Hormonbehandling for plager i overgangsalder er ellers ikke omfattet av blåreseptordningen. Kvinner, som har store plager knyttet til overgangsalder og har med behov for hormonbehandling, må i dag ta hele kostnaden selv. Dette til tross for at legen eller gynekologen har vurdert at de trenger hormonbehandling for sine plager. Ikke alle har råd til å betale for behandlingen av egen lomme.
Kvinnehelseutvalget la i 2023 frem NOU 2023:5 Den store forskjellen. De peker her på at det er behov for en gjennomgang av kriteriene for refusjon av hormonpreparater. Mål må være å utvide muligheten for refusjonsberettiget bruk av hormonpreparater for alle kvinner i overgangsalderen. Utvalget mener at flere kvinner som har plagsomme symptomer i overgangsalderen, bør få medikamenter på blå resept. Det er i dag flere barrierer enn prisen som gjør at kvinner ikke får tilgang til hormonbehandling når de tenger det; det er som kjent en mangelsituasjon på hormonplastre i dag og en del leger mangler kunnskap om overgangsalderen og henger igjen i eldre motforestillinger om å gi hormonbehandling. Regjeringen har fulgt opp kvinnhelseutvalgets tiltak i kvinnehelsestrategien. Der skriver regjeringen at det skal vurderes tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling for kvinner som ønsker det og vil ha nytte av en sånn behandling. Det er imidlertid uklart hvilke tiltak som vurderes og for hvem de skal gjelde.
Et bedre helsetilbud for kvinner med store plager knyttet til overgangsalder vil ikke bare øke den enkeltes livskvalitet. Det kan også få ned sykefraværet og er et viktig tiltak for at flere kvinner kan klare å stå i jobb.
Regjeringen prioriterer kvinnehelse og er opptatt av å sikre likeverdige helsetjenester. Vi har arbeidet målrettet og systematisk i denne perioden for å styrke kvinners helse.
Et av tiltakene i regjeringens kvinnehelsestrategi er, som representanten viser til, å øke kunnskapen om overgangsalder, herunder oppdatere kunnskapsgrunnlaget om overgangs-alder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling. Som en oppfølging av blant annet dette tiltaket er det lansert en ny nettside på helsenorge.no med oppdatert og ny kunnskap om kvinners helse, herunder overgangsalder. I tillegg er arbeidet med etablering av en kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinners helse godt i gang. Dette skal komme befolkningen, forskere og myndigheter til gode, og her samarbeider Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning med Kilden kjønnsforskning, Norske kvinners sanitetsforening og relevante forskningsmiljøer.
Videre fikk Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i tildelingsbrevet for 2025 i oppdrag å kartlegge hva som finnes av hormonbehandling til bruk ved plager i overgangsalderen, aktuelle pasientgrupper, omfang av bruk og mulige budsjettkonsekvenser knyttet til offentlig finansiering. DMP leverte kartleggingsrapporten 1. mars, og som en oppfølging har DMP fått følgende oppdrag med frist 1. november i år:
- Vurdere hvilke undergrupper av kvinner med plager knyttet til overgangsalder som oppfyller alvorlighetskriteriet i blåreseptforskriften
- Vurdere hvorvidt tilgjengelig dokumentasjon tilsier at det er sannsynlighetsovervekt for at hormonbehandling er kostnadseffektiv og dermed oppfyller prioriteringskriteriene for de aktuelle delene av pasientpopulasjonen
- Anslå budsjettkonsekvenser ved eventuell blåreseptfinansiering av hormonbehandling for denne populasjonen
- Vurdere tiltak for å sikre god utgiftskontroll og tilgang til hormonbehandling.
Dersom DMPs vurdering tilsier at slik behandling oppfyller prioriteringskriteriene, i et utvidet helsetjenesteperspektiv, vil det trolig ha så store budsjettkonsekvenser å innvilge forhåndsgodkjent refusjon at fullmaktsgrensen til DMP overstiges. Det innebærer at DMP må oversende saken til Helse- og omsorgsdepartementet for videre prioritering og at den må legges fram for Stortinget som et budsjettiltak.
