Styreleder trekker seg på grunn av sønnens jobb

– Hjertet mitt banker for kreftsaken og Kreftforeningen, men jeg ønsker ikke komme i en situasjon hvor det kan bli stilt spørsmål om habilitet. Derfor sier hodet at det er riktig å ikke fortsette nå, sier Riise i en pressemelding.

Han har vært styreleder i Kreftforeningen i fem år og skulle egentlig fortsette. Årsaken til at han likevel trekker seg, er at sønnen, Jon Riise, har blitt avdelingsleder for kreftbehandling på Oslo universitetssykehus (OUS).

Dette er landets største kreftsykehus og har et nært samarbeid med Kreftforeningen på mange områder. Siden 2020 kreftklinikken ved OUS mottatt mer enn 500 millioner i forskningsmidler fra Kreftforeningen. Leger som jobber der både mottar midler og deltar i råd og utvalg i Kreftforeningen.

Vil unngå habilitetsspørsmål

– Som styreleder er jeg med på å fatte viktige avgjørelser rundt forskning og store satsinger for kreftsaken i Norge. Selv om Kreftforeningen har strenge og transparente rutiner for vurdering av blant annet forskningstildelinger gjennom internasjonale fagfeller, ønsker jeg hverken å sette organisasjonen, Jon eller meg selv i en situasjon hvor det i det hele tatt kan bli stilt spørsmål om habilitet som kan svekke omdømmet, sier Riise.

Selv om han ikke lenger skal ha verv i Kreftforeningen, sier han at han skal fortsette å heie fra sidelinjen:

– Kreftforeningen har enorm betydning for kreftsaken i Norge, og jeg er dypt imponert over hva organisasjonen får til for alle som rammes, sier Riise.

Nestlederen overtar

Nestleder i styret i Kreftforeningen, Øyvind Eriksen, overtar ledervervet. 

– Etter å få fulgt foreningen som nestleder i flere år, gleder jeg meg til å jobbe enda tettere med kreftsaken, og til å samarbeide med en inspirerende og dyktig generalsekretær og administrasjon i tiden som kommer, sier han i pressemeldingen.

Også generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, har respekt for Riises avgjørelse:

 – Jeg hadde sett frem til videre samarbeid med en styreleder som løfter organisasjonen, og bidrar til nye og bedre løsninger for de som rammes. Også for meg personlig blir dette et savn, sier hun.