Bøter på sykehusenes dårlige økonomi med to milliarder
Sikkerhetspsykiatri i Nord-Norge, Helseplattformen i Midt-Norge og basisbevilgninger over hele landet. Regjeringen vil gi sykehusene en engangsutbetaling på to milliarder kroner før nyttår.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør HelseRegjeringen foreslår i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 å gi to milliarder ekstra til sykehusene. Pengene skal fordeles slik:
- 1,6 milliarder i økt basisbevilgning
- 200 millioner til sikkerhetspsykiatri i Helse Nord
- 200 millioner til Helseplattformen
– Regjeringen vil sikre at befolkningen fortsatt skal få helsehjelp av høy kvalitet. Når de økonomiske resultatene så langt i år har vært dårligere enn forventet, er det behov for å gjøre justeringer, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.
- Statsbudsjettet slik det blir gjort opp endelig av Stortinget med inntekter og utgifter, i desember i budsjettåret.
- Inntektene og utgiftene endrer seg likevel senere, frem til 31. desember.
Verst er situasjonen i Helse Midt-Norge, som forventer et negativt årsresultat på 1 milliard kroner i 2024. I Helse Nord er prognosen et negativt resultat i størrelsesorden 350–400 millioner, viser rapporteringen per oktober.
Helse Sør-Øst går så langt i år med litt over 1 milliard kroner i pluss. Det er likevel 200 millioner svakere enn det helseregionen har budsjettert med.
Helse Vest er den eneste regionen som har bedre resultat enn budsjettert. Prognosen for 2024 er nå på 624 millioner i overskudd, som er 190 millioner bedre enn budsjett.
Ikke en varig økning
Regjeringens styrking i nysalderingen skal sette helseforetakene i stand til å videreføre nødvendige investeringsplaner. Samtidig forventer helseministeren at de fortsetter jobben med å få ned ventetidene, i tråd med ventetidsløftet.
De to milliardene er en engangsbevilgning, noe som betyr at pengene ikke videreføres i neste års statsbudsjett.
De 1,6 milliardene i økt basisbevilgning fordeles slik mellom regionene:
- Helse Sør-Øst: 869 millioner
- Helse Vest: 306,7 millioner
- Helse Midt-Norge: 227,7 millioner
- Helse Nord: 196,6 millioner
Sykehusene fikk også to milliarder kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Av dette var 1,15 milliarder en varig økning i basisbevilgningen.
Alvorlige konsekvenser
I det nysalderte budsjettet foreslår regjeringen også å bruke 200 millioner på mer kapasitet i sikkerhetspsykiatrien i Helse Nord.
– Alle regioner har utfordringer med kapasiteten innen sikkerhetspsykiatrien. Utfordringa er særlig stor i Helse Nord, hvor det er vanskelig å øke kapasiteten uten at det vil måtte gå sterkt ut over tilbudet til andre pasientgrupper, sier Vestre.
Både Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset har i perioder vært i en ekstraordinær situasjon med gul beredskap på grunn av kritisk høyt overbelegg i sikkerhetspsykiatrien.
– Svikt i oppfølging og behandling av denne pasientgruppen kan få alvorlige konsekvenser, både for personen selv og for andre. Derfor er denne bevilgningen nødvendig, sier Vestre.
De siste årene har det vært en sterk vekst i antall personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved forrige årsskifte var 368 personer i gang med gjennomføringen av slike dommer. Kapasiteten i sikkerhetspsykiatrien er nå på rundt 250 plasser, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Svært gledelig
Helse Midt-Norge får 200 millioner til å gjøre Helseplattformen mer brukervennlig. Innføringen av journalsystemet fikk nettopp sterk kritikk av Riksrevisjonen.
– Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen er alvorlig, og vi hører de samme tilbakemeldingene fra helsepersonell som bruker Helseplattformen, sier Vestre.
– Å skape en mer brukervennlig løsning vet vi er et sterkt ønske fra flere hold. Med denne ekstrabevilgningen vil det være mulig for Helse Midt-Norge RHF å prioritere.
Helse Midt-Norge er svært fornøyd med den tidlige julegaven fra regjeringen:
– Det er svært gledelig at regjeringen foreslår ekstra midler til arbeidet med å forbedre Helseplattformen, sier styreleder Odd Inge Mjøen i en pressemelding.
– Det er veldig gledelig at statsråden har lyttet, både til oss og til de ansatte som arbeider nær pasientene. Dette kommer veldig godt med i vårt arbeid med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen.