Etter 25 år med forhandlinger er det enighet om en omstridt frihandelsavtale: – Dette er litt av en julegave

Motstand fra landbrukssektoren

Den europeiske landbrukssektoren har særlig uttrykt bekymring. Det fryktes at frihandelen vil føre til en oversvømmelse av billige søramerikanske landbruksprodukter, som europeiske bønder ikke kan konkurrere med.

Det er også bekymringer for at EU-landenes strenge miljøkrav skaper urettferdige konkurranseforhold, da søramerikanske bønder ikke er underlagt de samme standardene.

Von der Leyen understreket imidlertid i et pressemøte i Montevideo at europeiske helse- og matstandarder forblir uendret.

– Vi har lyttet til våre bønders bekymringer og handlet deretter, sa hun. 

– Mercosur-eksportører må overholde våre standarder for å få tilgang til EU-markedet.

Likevel anklager den europeiske landbruksorganisasjonen Copa-Cogeca EU-kommisjonen for å «bruke landbrukssektoren som et forhandlingskort til fordel for andre industrier».

Lang vei til enighet

Forhandlingene mellom EU og Mercosur begynte i 1999, og først i 2019 nådde partene frem til en avtale. De siste detaljene er nå på plass.

Uruguays president Luis Alberto Lacalle Pou bemerket i et pressemøte at prosessen har vært uvanlig lang.

– Når barna mine hører at en avtale har tatt 25 år, forstår de det ikke, sa han.

Fra før har EU og Mercosur hatt et tett handelssamarbeid, med en årlig handelsverdi på over 100 milliarder euro.

Men frihandelsavtaler handler om mer enn økonomi. EUs utenrikssjef Kaja Kallas har kalt avtalen «god utenrikspolitikk». Hun har tidligere påpekt at Kina var klare til å øke sin innflytelse i Sør-Amerika hvis EU ikke signerte avtalen.

Motstand fra Macron

Selv om det er enighet mellom EU og Mercosur, må avtalen fortsatt godkjennes av EU-landene i Rådet og i Europaparlamentet.

Flere medlemsland, inkludert Frankrike, har uttrykt motstand. President Emmanuel Macron har sagt tydelig at han ikke kommer til å stemme for avtalen.

Avtalen fortsetter en dårlig periode for Macron, som også har vært vitne til oppløsningen av det franske parlamentet.

Samtidig støtter 11 land avtalen, inkludert Tyskland og Danmark.

– Helt ærlig, dette prosjektet har tatt 25 år, og det bør snart avsluttes, har den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen tidligere sagt til Altinget. 

I Europaparlamentet er meningene delte. Den konservative gruppen EPP støtter avtalen, mens den grønne gruppen Greens og venstregruppen The Left er skeptiske. De mener at avtalen ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljø og klima.

For å bli godkjent, krever avtalen støtte fra minst 55 prosent av EU-landene, som må representere minst 65 prosent av EUs befolkning.

Norsk avtale i sluttspurten

Norge har sammen med EFTA-landene et utkast til frihandelsavtale med Mercosur-landene. Sluttføringen stoppet opp da i august 2019, og konflikten rundt avskogingen i Amazonas under president Bolsonaro var hovedgrunnen. Nå har partene ambisjoner om å avslutte forhandlingene så raskt som mulig.

EUs avtaleinngåelse vil kunne få betydning for Norges prosess, men er to separate løp  

--- 

Denne artikkelen ble først publisert i Altinget Danmark. Den er oversatt til norsk, og tilpasset, av Balder Haarklou Jensen.