Analyse av 
Jette F. Christensen

Europeisk sikkerhet er avhengig av hvordan EU møter Trump

«Hva jeg skal si hvis en nyvalgt amerikansk president ringer». Den lappen bør ligge klar på enhver leders pult før det skjer. For EUs del må det være enighet om hva som skal stå på den.

«Den nyvalgte presidenten i USA må vite hvilket Europa han har å forholde seg til. Akkurat nå har han ikke en gang et nummer å ringe til», skriver analytiker Jette Christensen. 
«Den nyvalgte presidenten i USA må vite hvilket Europa han har å forholde seg til. Akkurat nå har han ikke en gang et nummer å ringe til», skriver analytiker Jette Christensen. Foto: Alex Brandon / AP / NTB og Altinget
Jette F. Christensen

Snart et halvt år etter EU-valget, etter 26 høringer og over 70 timer med utspørring, har fortsatt ikke Ursula von der Leyen sin nye kommisjon på plass. Dersom en nyvalgt president i USA leter etter manglende besluttsomhet og evne til å snu seg raskt i en krevende politisk tid, er det nok av funn i etableringen av den nye ledelsen i EU.

Parlamentet utsatte godkjenningen av flere av kandidatene, deriblant visepresidenten for utenrikspolitikk og sikkerhet, Kaja Kallas. I høringen svart hun at hun ikke helt vet hva som skiller henne fra hennes forgjenger, annet enn at de er forskjellige. Det er fortsatt mye som gjenstår for at parlamentet skal nå fristen om å godkjenne kommisjonen, som er satt til 27. november. Det er lenge til jul i EU. 

Den nyvalgte presidenten i USA må vite hvilket Europa han har å forholde seg til.

Jette Christensen
EU-analytiker

USA velger, EU reagerer

Å få fatt i noe konkret fra de kommende kommissærer har vært som å fange døgnfluer. Omkvedet i høringene har vært at EUs sikkerhet ikke kan være avhengig av et par tusen stemmer i en amerikansk vippestat. Her skal det tas ansvar for egen sikkerhet, samtidig som alliansen med USA skal stå sterkt. Slagord som at «EU ikke lenger skal reagere på det USA gjør, men meisle ut en retning selv», står i sterk kontrast til virkeligheten. Kandidatene hadde øvd seg på å si minst mulig utenfor sine veldig runde oppdragsbrev.

Det ikke er ikke bare EU-parlamentet som trenger klare svar på EUs holdning til egen sikkerhet og økonomi. Den nyvalgte presidenten i USA må vite hvilket Europa han har å forholde seg til. Akkurat nå har han ikke en gang et nummer å ringe til. 

Dagen etter Donald Trump ble valgt til president i USA, ble EUs nye – og første – kommissær for forsvar, Andrius Kubillus, grillet og godkjent av parlamentet. Under høringen gikk Tyskland i regjeringskrise. Den vanskelige politiske balansen det er å gi støtte til Ukraina fra et budsjett i underskudd, utgjør en sentral del av forklaringen på krisen.

På arbeidslisten til Kubillus står å sikre støtten til Ukraina – i en tid der ikke bare Tyskland sliter med husholdningsbudsjettet. Han må overbevise om at å støtte Ukraina frem til en reell seier, og ikke en Putin-diktert «fred», er i EUs sikkerhetspolitiske og økonomiske interesse. Han har også hovedansvar for å realisere planen om å ta opp felles gjeld for å øke produksjonen av forsvarsmateriell. Dette er oppgaver som er vanskelige for Europa, og avgjørende for deres forhold til USA under Donald Trump. 

Det ringes en del i Europa.

Jette Christensen
EU-analytiker

En broket forsamling «pick me-girls»

Det ringes en del i Europa.

Polske Donald Tusk har invitert Nato-sjef Mark Rutte, Frankrikes Emmanuel Macron, Storbritannias Keir Starmer og de baltiske landene for samtaler om den geopolitiske situasjonen. Italias Georgia Meloni har snakket med både Donald Trump og Elon Musk. Tusk har ringt Putin og fått bekreftet at Ukraina fortsatt ikke kan få sin frihet via drøs. Viktor Órban og danske Mette Fredriksen har begge snakket med den nyvalgte presidenten i USA. Selv om det ikke foreligger stenografiske referat fra samtalene, er det vanskelig å se for seg at de hadde samme budskap. 

For å bygge bånd og forpliktelser er Europa avhengig av at Donald Trump ser på samarbeid med Europa som positivt for amerikanske interesser.

Jette Christensen
EU-analytiker

Summen av dette gjør at det er høyst uklart hvilken europeisk leder Ursula von der Leyen har tenkt at skal ha Donald Trump på hurtigtast. Det er ikke henne selv, hun har fullt opp med å samle et lag. Det er fritt frem for posisjonering. Felles for Meloni og Tusk er at ingen av dem har blitt gitt ansvar for verken sikkerhet, forsvar eller utenrikspolitikk i den nye EU-kommisjonen. I mellomtiden hvisker flere om britiske Keir Starmer, statsminister i et ikke-EU land, som den nye stemmen fra Europa. Hva er vitsen med å bruke et halvt år på sette en kommisjon og gjennomføre timeslange høringer av kandidatene, om det er noen andre som ender opp med ansvaret?

Les også

«Hva jeg skal si hvis en nyvalgt amerikansk president ringer.»

Den lappen bør ligge klar på enhver leders pult før det skjer. For EUs del må det være enighet om hva som skal stå på den.

For å bygge bånd og forpliktelser er Europa avhengig av at Donald Trump ser på samarbeid med Europa som positivt for amerikanske interesser. Hans begeistring for avtaler med organisasjoner og unioner er laber. Derfor har det denne gangen, som sist, vært en lang kø av enkeltstater som løper til USA med en ønskeliste for å inngå bilaterale avtaler. Det EU har, og for så vidt Norge, er saksområder som også er i amerikansk interesse å samarbeide om. Strategisk samarbeid, utvikling av teknologi og forsvar og hvordan den transatlantiske forbindelsen kan tjene begge parter avhenger av en ikke utfyllende liste av ansvarsfordeling, forholdet til Kina, militær mobilitet, forsvarsindustri, cybersikkerhet og strategisk avskrekking.

Georgia Meloni har helt andre politiske vurderinger av dette enn for eksempel danske Mette Fredriksen.

Er det noe EU har lært etter Ungarns presidentskap i EU, er det verdien av at den som uttaler seg på EUs vegne faktisk representerer et omforent ståsted fra medlemslandene. Å bli gitt ansvaret for å forvalte sikkerhet og utenriksspørsmål må gis mer verdi enn evnen til posisjonering. Ursula von der Leyen må bestemme hvilken stemme som snakker når Trump ringer.

Les også

Omtalte personer

Ursula von der Leyen

President, Europakommisjonen
master of public health (2001), cand.med (Mediziniche Hochschule, Hannover, 1991)

Donald J. Trump

USAs president (Republikanerne)
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025