Derfor klarer Arbeiderpartiet seg bedre enn de europeiske søskenpartiene

Arbeiderpartiet er ikke lenger 40-prosentpartiet som dominerte norsk politikk i etterkrigstiden. Men med fortsatt posisjon som landets største parti, står Ap sterkere enn mange andre sosialdemokratiske partier i Europa.

I Nederland har søsterpartiet, Partij van de Arbeid (PvdA), opplevd et dramatisk sammenbrudd. I 2017 falt de til 5,7 prosent av stemmene – et fall på nesten 20 prosentpoeng – og har siden ligget på samme lave nivå. For å overleve har de inngått valgallianse med De Grønne og planlegger fusjon.

Hvorfor har Ap i Norge klart å holde seg langt bedre oppe enn PvdA? 

Tre viktige forhold

Vi har undersøkt spørsmålet ved hjelp av data fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS), som kartlegger velgernes bakgrunn, holdninger og stemmegivning. Analysen peker på tre forhold som har bidratt til å holde Ap oppe: styrken i fagbevegelsen, lojaliteten blant kjernevelgere, og evnen til å tiltrekke nye grupper. 

Ap har mistet velgere, men ikke i nærheten av det fallet PvdA har opplevd. 

Sveinung Arnesen og Alexander Verdoes

Om lag halvparten av norske velgere er fagorganiserte – over tre ganger så mange som i Nederland. LO-tilknytningen til Ap har svekket seg noe, men er fortsatt en av partiets viktigste styrker: Omtrent 60 prosent av Ap-velgerne er organisert. Fagbevegelsen gir ikke bare stemmer, men også en struktur for mobilisering og politisk påvirkning. I Nederland har PvdA hatt langt svakere bånd til FNV, noe som har gitt færre lojale velgere.

Ap har mistet velgere, men ikke i nærheten av det fallet PvdA har opplevd. Viktige grupper – fagorganiserte, høyt utdannede, unge voksne, offentlig ansatte og ansatte i profesjonsyrker – har i stor grad blitt værende. Dette er grupper som har vokst i befolkningen, og Ap har klart å være til stede der. I Nederland har lojaliteten i de samme gruppene falt kraftig.

Generasjonsskiftene har rammet de to partiene ulikt. Både i Norge og Nederland har de eldste generasjonene blitt færre, mens Millennials og Generasjon Z utgjør en stadig større del av velgermassen. Ap har klart å beholde oppslutning også i disse yngre generasjonene, mens PvdA i liten grad har tiltrukket seg unge velgere. Resultatet er at Aps velgerbase har fornyet seg, mens PvdAs i økende grad består av eldre babyboomere.