For 25 år siden ble Færøyenes frihetsdrøm brutalt knust. Den manøveren kan ikke gjentas overfor Grønland.

Da Kallsberg og Hoydal forlot møtet, var de likbleke i ordets rette forstand. Mørbanket av en statsminister som hadde knust dem.

Nyrup hadde – kort, konsist og brutalt – endret dynamikken for løsrivelse. På en pressekonferanse, sendt på færøysk fjernsyn, turet han frem.

Fra det øyeblikket døde den færøyske selvstendigheten. Det tok drøyt et år til før Kallsberg ga opp. Folkeavstemningen som hans regjering hadde lovet, ble trukket tilbake.

I februar 2001 kunngjorde den færøyske regjeringssjefen at det var over. På færøysk TV uttalte han bittert:

«Jeg har konstatert at det ikke lenger er noen sjanse for et flertall i befolkningen for et ’ja’ til løsrivelse. Det skyldes at folk lytter mer til Nyrups utlegning enn til vår. Et ‘nei’ i en folkeavstemning ville være en skandale, da det ville styrke det danske Kongeriket.» 

Det så ikke pent ut. Den store knuste den lille. Koloniherren slo koloniens nykomlinger.

David Trads
Frittstående kommentator, Altinget

Så var den saken avgjort. Danmark hadde knust Færøyenes drøm.

Nyrup grep resolutt inn da løsrivelsen gikk fra å være noe som alltid ble diskutert, til noe som plutselig kunne skje. Det så ikke pent ut. Den store knuste den lille. Koloniherren slo koloniens nykomlinger.

I dag, når det danske Kongeriket er i sin største krise noensinne, fordi Donald Trump truer med å erobre Grønland – om nødvendig med militær makt – må Mette Frederiksen (S) studere Nyrups håndtering intenst. Parallellene er tydelige. Det samme er forskjellene.

Først parallellene:

Grønland har med økende intensitet krevd uavhengighet de siste årene. Under skiftende regjeringer har Danmark akseptert utviklingen. Folketinget ser også ut til å erkjenne at det til syvende og sist er Grønland selv som må bestemme sin status. Ikke Danmark.

Men de grønlandske meningsmålingene, som noen ganger viser et (knapt) flertall for selvstendighet, er veldig like dem vi så blant færingene for 25 år siden: De har blitt gjennomført uten å ta hensyn til de økonomiske og politiske konsekvensene.

Kan Grønland overhodet klare seg uten Danmark? Hva skjer hvis rammetilskuddet, som utgjør litt over en tredjedel av Grønlands økonomi, forsvinner? Hva med tilgangen til dansk utdanning, sykehus, velferd og lignende?

Henger det overhodet sammen? 

Så forskjellene:

Da Færøyene nærmet seg selvstendighet, var det enten Kongerike eller sololøp. Ingen annen nasjon tilbød seg å stille opp. Slett ikke verdens mektigste nasjon – USA.

I dag har Grønland et reelt alternativ til oss – Trumps drøm om å gjøre landet til en del av Amerika.

Hvis man følger eksemplet til ende – at Grønland blir en amerikansk stat – ville det selvfølgelig snu alt på hodet. USA er avgrunnsdypt forskjellig fra Danmark.

Men det er vi som er den gamle kolonimakten, som Trump-leiren ustanselig påpeker. Det finnes et alternativ. 

Mette Frederiksen befinner seg i sitt livs vanskeligste utenrikspolitiske dilemma, mellom risikoen for å miste Grønland og dermed 98 prosent av det danske Kongeriket, og risikoen for å falle i unåde hos Trump og dermed miste vår sikkerhetsgaranti og største eksportmarked. 

Det finnes ingen åpenbart gode løsninger. Det må være derfor hun kjøper seg tid.

David Trads
Frittstående kommentator, Altinget

Det finnes ingen åpenbart gode løsninger. Det må være derfor hun kjøper seg tid.

Den harde linjen som Nyrup med hell brukte i 2000 og 2001, kan fort mislykkes i dag. Likevel er Frederiksen nødt til å prøve å overbevise grønlenderne om at de bør bli.

Pisken – å ta rammetilskuddet og alt annet fra Grønland, slik Nyrup gjorde med Færøyene – holder nok ikke. Det kan fort slå tilbake og kaste dem i Trumps armer. Gulroten – å gjøre det danske Kongeriket til en assosieringsavtale med solidaritet – er nok bedre.

Og så må Statsministerens kontor forstå at maktforholdet i dag er helt annerledes.

I 2000 og 2001 var det Danmark mot Færøyene. Størrelsesforholdet var slik: Danmarks befolkning er omtrent 100 ganger så stor som Færøyenes.

Økonomien vår er også mer enn 100 ganger så stor som den færøyske. Vi var dem overlegne. En ujevn kamp.

I 2025 vil Danmarks styrke overfor Grønland være omtrent den samme som mot Færøyene, men i forhold til den nye gutten i klassen – Trump – er alt snudd på hodet.

USA har 55 ganger så mange innbyggere som oss. Økonomien deres er 70 ganger større enn vår.

Plutselig er det ikke bare vi som kan kalle gjenstridige delegasjoner til orden i København, der vi spiller rollen som den klart største.

Nå er det i stedet vi som risikerer å bli innkalt til Washington DC, i rollen som den klart minste.

Det er der vi står; I Omvendtslev – Danmarks Radios populære barneprogram fra slutten av 1970-tallet, der alt var snudd på hodet.

---

Dette innlegget ble først publisert i danske Altinget. Det er oversatt og publisert i norske Altinget med innleggsforfatterens godkjennelse.