Foreningen Norden: Grønland og Færøyene må få fullt medlemskap i Nordisk råd
Den nåværende Helsingforsavtalen gir hverken Grønland eller Færøyene stemmerett i Nordisk råds plenumsmøter. For å sikre Nordisk råds fortsatte relevans, er det derfor avgjørende at Helsingforsavtalen oppdateres, skriver Lars Barfoed, formann i Foreningen Norden.
Lars Barfoed
leder, Foreningen NordenForeningen Norden mener tiden er inne for at Helsingforstraktaten oppdateres for å møte vår tids grenseoverskridende utfordringer, som forsvar, sikkerhet, beredskap, klima og energi- og forsyningssikkerhet.
Dette blir kanskje et resultat av den kommende sesjonen i Nordisk råd.
Søndag starter det årlige nordiske toppmøtet, Nordisk råds sesjon, et møte som kan vise seg å bli avgjørende for det nordiske samarbeidet. Med Russlands angrep på Ukraina har tankene om å utvide rammene for det nordiske samarbeidet skutt fart. Bevegelsen er satt i gang og har fått enda mer vind i seilene med Sveriges og Finlands medlemskap i NATO.
Nordisk råd er bedre enn sitt rykte
Vi mener Nordisk råd er langt bedre enn sitt rykte. Men det er ukjent for de fleste hva rådets arbeid faktisk innebærer. Borgerne i Norden bør ha kjennskap til og ha en mer direkte innflytelse på det arbeidet som foregår i Nordisk råd.
Vi etterlyser nordisk handlekraft. Derfor er det skuffende at en arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag til revisjon av Helsingforsavtalen, anbefaler at det opprettes en kommisjon i stedet for konkret handling her og nå. I stedet vil det nå være avgjørende at kommisjonen får en stram tidsplan som skal resultere i en ny og ambisiøs traktat.
Hvorfor skal ikke gjennomarbeidede politiske beslutninger, utarbeidet av folkevalgte nordiske politikere, i det minste behandles i de nasjonale parlamentene?
Lars Barfoed
Det første skrittet bør være at Nordisk råd kan ta opp de store spørsmålene til diskusjon og bidra til å sette en felles nordisk dagsorden. For at Nordisk råd skal kunne gjøre dette, må man selvsagt også kunne diskutere regionens store grenseoverskridende temaer som forsvar, sikkerhet, beredskap, klima og energi- og forsyningssikkerhet. Det er ikke mulig i dag.
I tillegg til å inkludere flere temaer i det nordiske arbeidet, bør Nordisk råd styrkes ved at de nasjonale parlamentene forpliktes til å vurdere Nordisk råds anbefalinger. Dette vil ligne på det danske systemet, der Folketinget er forpliktet til å behandle innbyggerforslag som har oppnådd en bestemt støtte.
For ærlig talt, hvorfor skal ikke gjennomarbeidede politiske beslutninger, utarbeidet av folkevalgte nordiske politikere, i det minste behandles i de nasjonale parlamentene?
Et tilbakevendende problem
Gjennom året har det blitt produsert et mylder av anbefalinger, men et tilbakevendende problem er at beslutningene må være enstemmige. Den konsensus-tanken innebærer at det landet som vil minst, faktisk bestemmer mest. Dette har gjennom årene hindret en rekke initiativer som kunne ha gjort det nordiske samarbeidet mer oppdatert.
Vi mener derfor at man bør ta et oppgjør med prinsippet om konsensus. På den ene siden skal et land ikke kunne tvinges til å delta i eller betale for beslutninger det motsetter seg. Omvendt bør ingen land kunne hindre de andre landene i å gå videre med en politikk og et samarbeid som de kan bli enige om og betale for selv.
Det er rett og slett avgjørende for Nordisk råds fortsatte relevans at Helsingforsavtalen oppdateres.
Lars Barfoed
Manglende kunnskap om Nordisk råd
Vet du hvem som representerer deg?
Svaret er sannsynligvis nei, dessverre. Det er for få velgere som vet hvem som er medlem av Nordisk råd, selv om vi har parlamentsmedlemmer som gjør en kjempejobb i Nordisk råd.
Vi foreslår at det innføres direkte valg hvert fjerde år for noen av medlemmene. Dette vil øke den demokratiske legitimiteten og involvere innbyggerne i det nordiske samarbeidet.
Direkte valg kan også føre til en større offentlig felles nordisk debatt og fokus på de sakene som behandles i Nordisk råd, ettersom politikerne vil være mer direkte ansvarlige overfor innbyggerne. Dette vil gi mulighet for en bredere involvering av ulike samfunnsgrupper og perspektiver i de politiske beslutningene som tas på nordisk nivå.
En mulig løsning kan være et tokammersystem, der ett kammer fortsatt består av parlamentarikernes medlemmer i Nordisk råd. Det andre kammeret kan da bestå av de direkte valgte.
Færøyene og Grønland
Til slutt mener Foreningen Norden at tiden er inne for at Færøyene og Grønland blir fullverdige medlemmer av Nordisk råd.
Årets sesjon vil bli holdt i Reykjavik med tittelen «Fred og sikkerhet i Arktis» – noe vi ønsker velkommen. Det er imidlertid ganske talende at den eksisterende Helsingforsavtalen ikke tillater verken Grønland eller Færøyene å ha stemmerett når er votering i plenum – tenk på det.
Det er rett og slett avgjørende for Nordisk råds fortsatte relevans at Helsingforsavtalen oppdateres slik at den gjenspeiler den tiden vi lever i. En bevegelse er satt i gang, foreløpig bare i regi av Nordisk råd. Arbeidet har dermed ennå ikke nådd de faktiske beslutningstakerne, regjeringene i de nordiske landene.
Dette vil skje – kanskje – som et resultat av Nordisk råds sesjon. En ting er sikkert – har du først rørt brikken, må den også flyttes.
---
Dette innlegget ble først publisert i danske Altinget. Det er publisert med tillatelse og er oversatt av Ingrid Skovdahl.