Han har temperament og er uforutsigbar. Her er 69-åringen som ligger an til å vinne makten i Tyskland
Friedrich Merz er comeback-kid i tysk politikk. Han er mer uforutsigbar og mer uprøvd enn både tyskere og resten av verden er vant til. Slik tegner Altinget portrettet av mannen som er storfavoritt til å bli Tysklands neste kansler.


Rikke Albrechtsen
EU-redaktørBRUSSEL (Altinget): «Kansler – unnskyld, formann!»
En flau moderator på sikkerhetskonferansen i München måtte korrigere seg da hun sist helg hadde den tyske konservative lederen Friedrich Merz på scenen i en samtale om Ukrainas fremtid.
Tabben setter veldig gode ord på stemningen rundt den 69 år gamle partilederen i det konservative CDU før det tyske valget på søndag.
Det er som om Friedrich Merz allerede har vunnet.
– Tusen takk for komplimentet. Men det er fortsatt 60 millioner velgere mellom deg og meg, erkjente han med et selvtilfreds smil som antyder at han også regner med at det er i boks.
Hvis det skjer, vil det være en bemerkelsesverdig vri på en karriere i tysk politikk som har tatt noen enorme berg-og-dal-baner underveis.
- 1955 Født 11. november i Brilon i Sauerland, Nordrhein-Westphalen
- 1972 Slutter seg til CDUs ungdomsfløy
- 1985 Uteksaminert i jus fra universitetene i Bonn og Marburg
- 1985 Jurist og dommer i Saarbrúcken
- 1986 Jurist for Forbundet for kemiindustrien i Bonn og Frankfurt
- 1989 Valgt til Europa-Parlamentet
- 1994 Valgt til Forbundsdagen
- 2000 Leder for CDU og søsterpartiets parlamentariske gruppe i Forbundsdagen frem til 2002, da Angela Merkel tar over og gjør ham til nummer to
- 2004 Frasier seg stillingen som nestleder for CDU/CSU i Forbundsdagen
- 2009 Forlater politikken etter en årelang maktkamp med Merkel til fordel for en karriere i privat sektor. Han blir juridisk direktør i advokatfirmaet Mayer Brown og sitter i styret i en rekke selskaper, inkludert verdens største kapitalforvaltningsselskap, BlackRock.
- 2018 Vender tilbake til partipolitikken og prøver å vinne formannskapet i CDU. Han taper i 2018 og igjen i januar 2021, men vinner avstemningen i desember samme år.
- 2022 Overtager ledelsen i CDU og er samtidig CDU/CSU’s parlamentariske gruppe i Forbundsdagen
- 2024 Utnevnt til CDU/CSUs kanslerkandidat
Det vil også gi plass til en uprøvd politisk leder i kanslerstolen. For selv om Merz bare var 17 år gammel da han meldte seg inn i Junge Union i 1972, som Kristeligdemokratenes ungdomsfraksjon kaller seg, har han ingen regjeringserfaring verken fra lokalt, regionalt eller ministernivå.
– Det er vanskelig å se for seg hvordan han har tenkt å lede landet, fordi vi ikke har noen erfaring med å se ham ved makten, sier Yann Wernert, seniorforsker ved Jacques Delors-senteret ved Hertie-skolen i Berlin.
Den store anti-Merkel
Merz vil få et litt sært utgangspunkt hvis han lykkes i å danne en koalisjonsregjering med sosialdemokratene (SDP) til den nåværende kansleren Olaf Scholz, eller, om nødvendig, De Grønne, som alle regner med.
Det er vanskelig å forstå hvordan han har tenkt å lede landet, fordi vi ikke har noen erfaring med å se ham ved makten.
Yann Wernert
Seniorforsker, Jacques Delors-senteret
På en måte er han et ubeskrevet blad. Men den velstående, 1,98 meter høye advokaten har vært en kjent skikkelse i og rundt tysk konservativ politikk i en mannsalder.
Først som EU-parlamentariker fra 1989 og i fem år. Deretter i Forbundsdagen, hvor han ble gruppeformann ved årtusenskiftet. Det var han inntil hans politiske nemesis, Angela Merkel, noen år senere vippet ham av pinnen og deretter sakte, men sikkert dyttet ham inn i et slags politisk Sibir da hun satte seg i kanslerstolen i 2005.
– Han har aldri tilgitt henne det. Det var også derfor han forlot politikken, sier Yann Wernert om det korte tiåret fra 2009 og utover, da Merz snudde ryggen til aktiv politikk.
Foxtrot Mike
I stedet jobbet han for et prestisjefylt advokatfirma og tjente seg styrtrik på styreposisjoner i den tunge delen av tysk virksomhet, inkludert hos verdens største kapitalinvestor, BlackRock, før han gjorde comeback i politikken og etter noen mislykkede forsøk var i stand til å ta CDU-partilederstolen i januar 2022.
Årene i det private har gikk ham en livsstil, der han i dag flyr sitt eget privatfly under navnet Foxtrot Mike.
Multimillionæren selv insisterer på å være en del av middelklassen. Under valgkampen har han forsøkt å fremstå nedpå og folkelig ved å gå på McDonald's.
Det er ikke mange velgere som kjøper det. Merz er heller ikke veldig populær. 33 prosent av tyskerne tror han vil kunne bli en god kansler. 55 prosent mener det motsatte.
Men i et felt av enda mer upopulære kanslerkandidater blir han fortsatt sett på som det minst dårlige alternativet for en leder som kan trekke Tyskland ut av den stagnerende økonomien – i kombinasjon med en litt dysfunksjonell og derfor også lammet koalisjonsregjering bestående av sosialdemokrater, liberale og grønne som Olaf Scholz har etterlatt landet i.
Men hundretusener av tyskere har demonstrert mot Merz de siste ukene. Demonstrasjonene kom som respons på at hans CDU-parti slo seg sammen med det høyreorienterte nasjonalistiske partiet Alternative für Deutschland i Forbundsdagen for første gang i moderne tysk politisk historie i slutten av januar.
Så langt har det vært en hellig enighet mellom partiene om ikke å bruke AfDs stemmer for å få gjennom politikk. Den såkalte brannmuren slo sprekker da Friedrich Merz presenterte en ikke-bindende fempunktsplan for strammere innvandringspolitikk, inkludert permanent grensekontroll og avvisning av migranter ved grensene.
Planen anses å være i strid med både nasjonal rett, EU-rett og folkeretten. Men det er også et tegn på at Merz bryter politiske tabuer på en helt annen måte enn sine forgjengere, og at han har tenkt å orientere seg nordover til Danmark der statsminister Mette Frederiksen (SP) lenge har satt streng kurs i innvandringspolitikken.
Samtidig er det et bevisst forsøk på å kjempe så langt vekk fra Angela Merkels åpne armer-politikk, som preget perioden etter flyktningkrisen i 2015, da godt over en million asylsøkere ankom Europa.
Merz selv har siden garantert at han fortsatt aldri ville vurdere å søke et permanent samarbeid med AfD, som med 21 prosent på meningsmålingene ligger an til å bli Tysklands nest største parti.
Dette betyr at ambisjonene hans sannsynligvis også vil bli begrenset av fremtidige koalisjonspartnere lenger til venstre. De kan også ha en dempende effekt på hans ønsker om å rulle tilbake grønn lovgivning og sette økonomien foran klimaet, slik han også har drevet kampanje på med et nesten Musk-inspirert fokus på deregulering.
Ikke mer Scholzomat
Han er en mer konfronterende og stridbar type enn sine forgjengere.
– Han er mye mindre av en teknokrat og mye mer av en politiker. Han har kommet med ganske mange sterke uttalelser, som han har måttet trekke tilbake igjen, sier Yann Wernert fra Jacques Delors-senteret.
Samme karakteristikk kommer fra seniorforsker ved German Council on Foreign Relations, Josef Janning.
Han tenker raskt og han er en god foredragsholder, men han er også ganske impulsiv. På denne måten er han en kontrast til Olaf Scholz.
Josef Janning
Seniorforsker, German Council on Foreign Relations
– Han er en intelligent fyr. Han tenker raskt og han er en god foredragsholder, men han er også ganske impulsiv. På denne måten er han en kontrast til Olaf Scholz, som i Tyskland er kjent som Scholzomat, sier han om den sittende kanslerens svært udynamiske kommunikasjonsstil.
Josef Janning påpeker at mange i Europa håper at et kommende leder- og regjeringsskifte kan sende Tyskland tilbake i det europeiske førersetet etter en periode med lite tysk påvirkningskraft under Scholz.
Den tyske linjen i EU under den såkalte trafikklysregjeringen har blitt lammet av interne tvister mellom de tre partiene. Dette har betydd at den tyske regjeringen ofte ikke har vært i stand til å komme med en enighet til Brussel og også ofte har endt opp stemme blankt.
Den nye Kohl eller Germany First?
Merz har lovet å endre på dette. Han vil ha Tyskland tilbake i førersetetet på europeisk nivå. Han anser seg selv for å bli formet av den store europeiske lederen Helmuth Kohl, som var i spissen for CDU og Tyskland da Merz trådte inn i sine politiske sko.
Han mener at Tyskland, som verdens tredje største økonomi og EUs mest folkerike land, bør ha en klarere posisjon i samarbeidet og for eksempel ikke overlate det til den franske presidenten å være midtpunktet for krisemøter om Ukraina, som det statsminister Mette Frederiksen, Scholz og noen få andre land i unionen samlet seg for mandag ettermiddag i Élysée-palasset.
– Jeg er helt enig med alle de som krever sterkere lederskap fra Tyskland. Og jeg er helt klart villig til å ta den rollen, fordi jeg ser Tyskland som i en strategisk posisjon i sentrum av Europa, sa Merz selv fra scenen i München i helgen.
Men europeere bør ikke forvente å få en ekte europeisk leder, mener Janning.
– Der Helmuth Kohl ville ha sagt at hvis folk er skeptiske, så må jeg lede dem i den retningen jeg tror er den rette, så ville Merz si at hvis folk er skeptiske, så må jeg også være skeptisk, ellers vil jeg miste dem.
Forskeren tror eropeerne må venne seg til at det blir litt mer Germany First.
– Han sier ofte at han vil være mye mer europeisk innstilt enn Olaf Scholz. Men det er tvil om han faktisk mener det. Han har kommet med uttalelser i valgkampen som høres ganske nasjonalistiske ut. Det virker som om hans populistiske instinkter vinner over hans europeiske engasjement, sier Josef Janning.
Mer en provokatør enn en mekler
På den annen side kan europeerne nok forvente litt mer fyrverkeri fra tysk side enn hva både Scholz og den også svært dempede Merkel har klart å levere de siste 20 årene.
Han er ikke en Trump. Men jeg kan godt forestille meg at han vil prøve å få ting til å skje – ikke ved mekling, men ved provokasjon.
Josef Janning
Seniorforsker, German Council on Foreign Relations
Av temperament er han «litt mer uforutsigbar, litt mer emosjonell, kanskje litt mer støtende for noen, noe som nok vil fremprovosere noen reaksjoner, sier Janning og fortsetter:
– Han er ikke en Trump. Men jeg kan godt forestille meg at han vil prøve å få ting til å skje – ikke ved mekling, men ved provokasjon.
Mens vi er inne på temaet Trump, er det transatlantiske forholdet noe som ligger Friedrich Merz' hjerte veldig nært. I mange år var han leder for Atlantische Brücke, en organisasjon som – som navnet antyder – ønsker å bygge broer mellom tyskerne og amerikanerne.
På sikkerhetskonferansen i München i helgen nektet USAs visepresident J.D. Vance å møte den sittende tyske kansleren Olaf Scholz, men kunne sette av tid til Merz.
At Vance også prioriterte å møte lederen for Alternative für Deutschland, Alice Weidel, er et tegn på at det er en ny verdensorden Merz vil gå inn i dersom han klarer å komme seg helt til kanselliet i Berlin.
Det erkjente han også da han satt på scenen på sikkerhetskonferansen sammen med statsminister Mette Frederiksen og flere andre europeiske ledere han snart kan få som reelle kolleger.
– Det er en elefant i rommet, og den elefanten er det transatlantiske forholdet, sa Merz.
Vil prøve å være en Trump-hvisker
Imidlertid mener han selv at han er den rette mannen til å inngå noen gode avtaler med den nye amerikanske presidenten.
– Han har vært litt cocky ved å si at han som tidligere forretningsmann kan snakke bedre med Donald Trump enn Scholz kan. Han har også sagt at han har en bedre mulighet til å være i 'Augenhöhe', og det betyr at siden de er omtrent like høye, kan de se hverandre rett inn i øynene. Det kunne Scholz mildt sagt ikke, sier direktør for Tenketanken Europe, Lykke Friis, om den bare 1,70 meter høye sosialdemokraten, i et intervju med Altingets EU-politiske podcast.
Merz' små to meter er imidlertid neppe det som garanterer at han blir et politisk fyrtårn hvis han får kanslerposten, avslutter Lykke Friis, som selv sitter i et utenrikspolitisk ekspertpanel satt opp av CDU-kandidaten.