Har nådd målet for ventetidsløftet: – Jobben er ikke ferdig

I juni 2019 var den gjennomsnittlige ventetiden for å starte behandling på sykehus 58 dager. Prognosen for juni 2025 er 57 dager.

Dermed har sykehusene klart å innfri målet i ventetidsløftet, som var å få ventetidene ned på samme nivå som før pandemien.

Det var en strålende opplagt helse- og omsorgsminister som torsdag arrangerte pressekonferanse for å komme med den gode nyheten. Han startet med å takke partnerne i ventetidsløftet for et veldig godt samarbeid det siste året.

– Vi har hatt litt av noen utfordringer å bryne oss på, men vi har først og fremst fokusert på løsninger og muligheter, og vi har sammen klart å skape veldig gode resultater, sa Jan Christian Vestre.

Veldig «hands on»

I juni i fjor var ventetiden i snitt 71 dager for alle fagområder. Per 24. juni er den nede på 55,4 dager basert på tall fra de regionale helseforetakene.

Når Helse- og omsorgsdepartementet regner inn de private og ideelle sykehusene, kommer de med et forsiktig anslag på 57 dager for juni 2025.  

Vestre fortalte om en helt ny måte å jobbe på, med klart definerte mål og et trafikklys-system for helseforetakene. Den siste tiden har de måttet rapportere ukentlig til departementet, og statssekretærene har ledet «task forces» om ansvars- og oppgavedeling, KI og teknologi og tidstyver i sykehusene.

– Vi har også hatt systematisk oppfølging. Jeg tror kanskje noen vil mene vi har hatt liv vel systematisk oppfølging. Vi har fulgt dette veldig «hands on», det har vært helt nødvendig for å kunne snu denne trenden, sa helseministeren.

Ikke i mål

Vestre var også fornøyd med det han kalte «et drastisk fall» i helsekøer. Nå står litt i underkant av 182.000 personer i helsekø, noe som er det laveste tallet siden registreringen startet i 2012.

Vestre er likevel tydelig på at det er mye som gjenstår:

Det er fortsatt for mange som – med rette – opplever at de venter for lenge.

Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminister

– Jobben er ikke ferdig. Det er en milepæl vi nå har nådd, men ventetidsløftet fortsetter. Vi er ikke i mål, og vi kommer til å fortsette med uforminsket styrke fremover, sier han til Altinget.

Statsråden viser til at selv om gjennomsnittstallene er gode, er det fortsatt store regionale forskjeller:

– Det er fortsatt for mange som – med rette – opplever at de venter for lenge. Så vi kan være glade i dag at vi har kommet hit, men jobben er ikke ferdig, understreker han.

Skal få permanent effekt

Han vil nå passe på at ventetidsløftet får permanent effekt. De neste månedene skal innsatsen derfor rettes inn mot langsiktige tiltak som bedre ansvars- og oppgavedeling, investering i medisinsk-teknisk utstyr, digitale løsninger og kunstig intelligens.

– Tidstyvprosjektet kommer vi til å intensivere. Vi har jo identifisert en hel haug med oppgaver som helsepersonell mener er unødvendige og som stjeler tid fra klinisk arbeid og pasientkontakt, sier Vestre.

– Og jeg er opptatt av at vi skal ha et godt og langsiktig samarbeid med private aktører. Gjennom ventetidsløftet har vi bevist at dette er en god arbeidsform som også bidrar til at vi kan bruke kapasiteten flere steder for å behandle flere.

For helseministeren er det også viktig at ikke den interne ventetiden på sykehusene skal øke. Noen pasienter trenger bare en undersøkelse på poliklinikken, men mange skal også videre inn i sykehussystemet.

– Brannslukking

NHO Geneo er partner i ventetidsløftet, og administrerende direktør Karita Bekkemellem synes det er gledelig å se at køene har gått ned.

– Men vi skal huske på at tiltakene som er lagt ned i ventetidsløftet så langt er kortsiktige løsninger, hvor helsepersonell har jobbet mer overtid, og vikarer er leid inn for å sikre kveldsåpne tilbud. Dette er brannslukking, og ikke bærekraftig på lang sikt, sier hun.

Bekkemellem tar til orde for økt kjøp av private helsetjenester:

– Flere helsebedrifter har ledig kapasitet som ikke er blitt benyttet. Hvis dette hadde blitt utnyttet til det fulle, kunne vi kuttet helsekøene enda mer slik at flere mennesker kunne blitt raskere friske, sier hun.

Helseministeren opplyste på pressekonferansen at helseforetakene har kjøpt tjenester fra private for 325 millioner kroner i forbindelse med ventetidsløftet. De planlegger å bruke 18,5 milliarder på kjøp fra private i løpet av året.

– Det er blitt brukt mye penger og tid på ventetidsløftet, men dette har så langt vært hovedsakelig kortsiktige løsninger. Nå må vi sikre langsiktige avtaler med helsebedrifter som kan behandle pasienter på oppdrag for det offentlige, sier Bekkemellem.

Langsiktig samarbeid med private

Jan Christian Vestre gjentar at han har et pragmatisk syn på kjøp av privat kapasitet:

– Det betyr at jeg mener at de offentlige sykehusene bør kjøpe så mye privat kapasitet som de har behov for, sier han til Altinget.

Jeg ønsker at vi skal ha et langsiktig samarbeid med private aktører.

Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminister

– Mange av avtalene i forbindelse med ventetidsløftet er ganske kortvarige?

– Jeg ønsker at vi skal ha et langsiktig samarbeid med private aktører. Sånn som vi har organisert dette ventetidsløftet, så er det jo finansiert, organisert og prioritert av de offentlige sykehusene, svarer Vestre.

– Det er en modell jeg har veldig tro på. Jeg mener vi har bevist med ventetidsløftet at dette virker, og jeg ønsker å ha dem med videre i ventetidsløftet og i et langsiktig samarbeid for å fornye og forsterke og forbedre helsetjenestene våre.

Et kraftig skippertak

Også opposisjonen fikk med seg helseministerens pressekonferanse. Høyres helsepolitiske talsperson, Tone W. Trøen, synes det er fint at ventetidene har gått ned etter det hun kaller «et kraftig skippertak fra regjeringen».

– Det som skiller Høyre og Arbeiderpartiet er at Høyres løsninger er langsiktige og bærekraftige, sier hun i en e-post.

Trøen sier at hun siden ventetidsløftet ble innført, har hørt flere historier både fra fagfolk og pasienter, som advarer om at kortere ventetider i realiteten ikke betyr at pasientene får raskere hjelp.

– Vi ser det er en stor bekymring for at pasienter flyttes fra en helsekø til en annen slik at tallene ser bedre ut, uten at behandlingen faktisk skjer raskere, sier Høyre-politikeren.

– Vi vet at på helt vanlige fysiske behandlinger må mange pasienter fortsatt vente i måneder og år. Det er helt uakseptabelt.

Stoler ikke på tallene

Helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, stoler ikke på regjeringens tall:

– De signalene vi får, er at ventetidsløftet og systemet rundt det er konstruert for å gi pene tall. Nå sier Vestre at de har tall på de interne køene – tall jeg har etterlyst, og Vestre har nektet å gi ut, sier han i en e-post.

– Det er enkelt å skryte av hemmelige tall. Nå må helseministeren gjøre det han sier han skal, og faktisk være åpen om tallene. Vi krever at han leverer ut tallene nå.