Ventetidene gikk opp i mars: – Nå skjer det vi har sagt kom til å skje

Pasienter ventet i snitt 75 dager på helsehjelp i mars. Lengst ventetid var det i somatikken (78 dager) og i psykisk helsevern for voksne (49 dager).

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har gjennom ventetidsløftet lovet at ventetidene på sykehusene skal ned på samme nivå som før pandemien. Dette skal skje innen utgangen av 2025.

De nye tallene viser at Vestre foreløpig er langt unna å innfri ventetidsløftet:

• Gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder ligger 18 dager over ventetiden i mars 2019.
• Størst avvik er det i somatikken, med 19 dager.
• Psykisk helsevern for voksne lå sju dager over 2019-målet.
• Psykisk helsevern for barn og unge var første gang siden ventetidsløftet ble lansert, på samme nivå som før pandemien.
• Ventetiden for rusbehandling er fortsatt under nivået i 2019.

FHI opplyser at det er feil i ventelisterapporteringen fra Helse Sør-Øst i mars. Feilen oppgis å gjelde flere sykehus, men FHI har ikke tilgang til informasjon som viser hvordan dette påvirker tallene.

Færre i helsekø

– Jeg er veldig glad for å se at den store innsatsen som sykehusene har lagt ned gir resultater, sier helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, i en pressemelding.

– Nå skjer det vi har sagt kom til å skje. Ventetid for ventende går kraftig ned, og det gjør at ventetid for påbegynt helsehjelp går opp en liten periode, før også dette tallet snart vil gå ned.

Det er to måter å måle ventetid på:

1. Ventetid til påbegynt helsehjelp: Teller antall kalenderdager fra en henvisning er mottatt til helsehjelpen begynner.
2. Ventetid for ventende: Teller antall kalenderdager fra en henvisning er mottatt til periodeslutt for pasienter som ikke har fått påbegynt helsehjelp. Altså pasienter som fortsatt venter på å få helsehjelp.

I regjeringens egen trafikklysmodell for oppfølging av ventetider, er det ventetid til påbegynt helsehjelp som gjelder. Det er denne ventetiden som har økt fra februar til mars, og som i mars lå 18 dager over målet i ventetidsløftet.

Helseministeren velger i pressemeldingen å fokusere på at det er færre som står i helsekø enn i mars i fjor. Ved utgangen av måneden ventet rundt 215.000, som var i underkant av 47.000 færre enn i mars 2024.

– Vi ser nå at de ekstraordinære tiltakene for å håndtere økning i antallet som hadde ventet lenge etter pandemien virker veldig godt. Denne innsatsen må fortsette en stund til, sier Vestre.

Krever innsyn i ukesrapporter

Høyre har ingen forståelse for at ventetidene igjen øker:

– Regjeringens politikk er fullstendig feilslått. Det er rystende at pasienter nå venter enda lenger på å få sin operasjon og behandling, sier helsepolitisk talsperson, Tone W. Trøen, i en pressemelding.

– Jeg tror folk er lei helseministerens prat og løfter som ikke gir resultater.

Heller ikke helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, er spesielt imponert:

– Nå øker alle køene som kan øke, sier han i e-post.

Nå øker alle køene som kan øke.

Bård Hoksrud
Helsepolitisk talsperson (Frp)

– Tillitsvalgte har advart lenge, og i dag så vi resultatet. Ventetidene til første konsultasjon øker, avslagstallene har økt over lang tid, og tillitsvalgte sier de interne køene for behandling øker.

Hoksrud krever nå at helseministeren gir innsyn i den ukentlige rapporteringen om ventetidsløftet. Statsråden har pålagt helseforetakene å rapportere hver uke om hva de gjør og hvordan det går.

– Jeg krever at Vestre gir ut ukesrapportene så vi alle kan få innsikt i hva som skjer, sier Frp-politikeren.

– Det hjelper ikke at færre står i den ene køen når de bare er flyttet til neste. Det som teller er når man er ferdigbehandlet.

– Går i sneglefart

Karita Bekkemellem er administrerende direktør i NHO Geneo. De har private leverandører av helse- og omsorgstjenester blant medlemmene sine.

– Tallene viser at det må tas et krafttak for å ta i bruk kapasiteten hos helsebedriftene for å bidra til å kutte i helsekøene. Krafttaket må komme nå, sier Bekkemellem i en pressemelding.

– Farten i det privat-offentlige samarbeidet går i sneglefart. Det er mer fart i en rulletrapp som har stoppet, snart går den i revers.

NHO-direktøren mener det er uforståelig at ikke helseforetakene i større grad benytter seg av ledig privat kapasitet for å få køene ned:

– De avtalene som er inngått med helsebedrifter i forbindelse med ventetidsløftet, er dessverre kortsiktige og antall pasienter marginalt, sier Bekkemellem.

– Det er bra for de få pasientene som har fått hjelp raskere, men antallet pasienter kunne vært mye høyere hvis helseforetakene hadde fulgt helseministerens instrukser om å bruke privat kapasitet.