Hvor galt kan det gå, med Donald Trump som vinner?

USA er i en bedre posisjon enn Brasil og India

Og en av USAs ledende statsvitere, den tyskfødte Yascha Mounk, mener også at USAs demokratiske institusjoner kan hevde seg. Han peker på fire forhold som har stor betydning for om en populistisk politiker gjør varig skade på demokratiet – eller om opposisjonen klarer å komme tilbake.

Og alle fire faktorene peker på det faktum at USA har mer motstandskraft enn land som Polen, Ungarn, Tyrkia, Brasil og India, som alle har sett populister komme til makten i demokratiske valg.

• Den første faktoren er om et demokrati har mange år bak seg. Hvis et land har opplevd en rekke fredelige maktskifter og hvis befolkningen er relativt velstående, øker det demokratiets sjanser for å overleve. Dette ble også sett under 6. januar-opprøret, da politiet og militæret ikke gikk inn på presidentens side i det åpenlyse kuppforsøket.
• Den andre faktoren er næringslivets uavhengighet fra myndighetene. I rike land er selskaper – inkludert de store, uavhengige mediene – bedre i stand til å motstå press fra en autoritær regjering.

  Denne gangen mistenker de fleste at Trump vil sette inn et team av ja-mennesker. 

  Jakob Nielsen
  Sjefredaktør, Altinget Danmark

• Den tredje faktoren er desentralisert makt. I land som Ungarn og Venezuela kan en autokrat få enorm makt ved å sette lojalister i noen få nasjonale institusjoner som valgkommisjoner, domstoler, TV-kanaler og politiet. Men i USA har de 50 delstatene omfattende autonomi, og de demokratiske guvernørene i California, New York, Pennsylvania og mange andre steder vil ikke adlyde ordre fra Trumps Hvite hus.
• Den fjerde faktoren er vetoretten. I noen land er det svært få begrensninger på hva et flertall i parlamentet kan bestemme, så lenge det er innenfor grunnloven. Men i USA er beslutningsprosessen mye mer tungvint. Det er to kamre i parlamentet, og Senatet har dessuten en innebygget minoritetsbeskyttelse, noe som betyr at det trengs et veldig stort flertall for å presse gjennom nye lover.

Hva med resten av oss?

Alt dette gir grunn til forsiktig håp for USA. Men hva med resten av verden?

Konsekvensene av en Trump-seier kan lett bli større for resten av verden enn for USA.

Trump vil neppe fortsette å støtte Ukraina, og dette kan tvinge ukrainerne til å gi opp de erobrede territoriene eller i verste fall føre til at hele landet faller i Russlands hender. For Europa vil dette føre til et presserende behov for opprustning – ikke minst hvis Trump igjen reiser tvil om sin støtte til Nato.

Kina og USA kan stå overfor en handelskrig hvis Trump oppfyller sitt valgløfte om straffetoll, og konflikten i Midtøsten kan eskalere fordi Trump har signalisert at han ikke vil legge noen begrensninger på Israel.

Det eneste vi vet er at demokratiet i USA vil komme under angrep, uansett om Trump vinner eller taper. Om det holder, vil tiden vise.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, Altinget Danmark

For Europa vil det også være viktig om USA vil fortsette å bekjenne seg til demokrati, eller om Trump vil alliere seg tettere med ledere som Orbán, Putin og Erdogan.

Da Donald Trump ble president i 2017, sa den berømte amerikanske statsviteren Francis Fukuyama at det «var et eksperiment som ville vise om solide institusjoner kunne være et tilstrekkelig bolverk mot farlige demagoger».

Eksperimentet er ikke slut

Erfaringene fra de første fire årene ga grunn til forsiktig optimisme. Men eksperimentet er ikke over, og ingen kan vite om bolverket kan vare i fire år til.

Som Yascha Mounk formulerer det:

«Amerikas demokratiske institusjoner er et tilsynelatende forankret objekt. Hvis Trump vinner, vil de bli testet av en tilsynelatende ustoppelig kraft. Hva skjer når en ustoppelig kraft møter et fast objekt?»

Det eneste vi vet er at demokratiet i USA vil komme under angrep, uansett om Trump vinner eller taper. Om det holder, vil tiden vise.