Med en amerikansk pistol i pannen tar europeiske ledere grep for å styrke økonomien: «Dette kan bli alvorlig»

BUDAPEST: Oppdraget ble satt lenge før amerikanerne gikk inn i stemmeboksene denne uken. Men utsiktene til fire år med Donald Trump i Det hvite hus har bare gjort dette mer presserende.

EU må være mer konkurransedyktig mot resten av verden.

Europeiske ledere sjøsatte fredag en rekke planer for å få unionen ut av den økonomiske bakevjen som har plaget kontinentet i årevis.

Med på partiet ble den tidligere italienske statsministeren Mario Draghi, som i en mye omtalt rapport om helsetilstanden til den europeiske økonomien har uttalt at EU står overfor en «langsom og smertefull nedgang» dersom det ikke snart iverksettes tiltak.

– Vi har utsatt for mange viktige beslutninger, sa Draghi da han ankom møtet med de 27 EU-lederne i Budapest fredag.

Nå lover europeiske ledere at de vil øke både private og offentlige investeringer, styrke forsvarsindustrien og rydde ut i reguleringsjungelen. De setter også en rekke frister for når det skal skje.

– Rydd opp i jungelen av regler

Ifølge Ungarns statsminister Viktor Orbán, som var vertskap for møtet i Budapest, foreslår de intet mindre enn en «forenklingsrevolusjon» for å kutte ned på de administrative byrdene som europeiske selskaper klager høylytt over.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lover at de tunge rapporteringskravene som europeiske selskaper for tiden sliter med, vil bli ryddet opp i.

– Det er vår jobb å redusere den byråkratiske byrden uten å endre innholdet i lovene vi ønsker, sa hun, og pekte på den europeiske bærekraftslovgivningen, som mange europeiske selskaper anser som et byråkratisk helvete.

Her krever lederne at hun foreslår konkrete måter å redusere selskapenes rapporteringskrav med minst 25 prosent innen neste sommer.

Samtidig lovet lederne å «utforske utviklingen av nye verktøy» for å bidra til å møte det betydelige behovet for nye investeringer, som Mario Draghi i sin rapport har estimert til svimlende 800 milliarder euro i året.

Om dette betyr at EU-landene må ta opp mer felles gjeld, er foreløpig ukjent for lederne.

Blir vanskeligere med Trump

Danskenes statsminister Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) gjør det klart at utfordringene for europeiske selskaper øker med Donald Trump som USAs president i fire nye år.

Under valgkampen kunngjorde han importtoll på europeiske varer og signaliserte at han ville være svært forsiktig med om det var et pluss eller minus på handelsbalansen med europeiske partnere.

– Jeg vil ikke legge skjul på at dette kan bli alvorlig. Og det kan også koste Europa ganske mye, sa Frederiksen i Budapest. 

USA vil sannsynligvis gjøre mindre i forhold til det grønne skiftet, men også jobbe med økte tariffer og tollmurer, og potensielt en veldig, veldig tøff konkurranse med våre selskaper.

– Økonomisk kan vi se inn i noe som er veldig vanskelig. Dessverre. Og det handler både om et USA som sannsynligvis vil gjøre mindre i forhold til det grønne skiftet, men også et USA som jeg tror vil jobbe med tariffer og tollmurer, og potensielt en veldig, veldig tøff konkurranse med våre selskaper.

Hun kaller det «veldig, veldig dårlige nyheter» for små, åpne økonomier som den norske og danske.

Et tilbud til Trump

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte møtets siste pressekonferanse til å appellere til Donald Trumps selger-image for å unngå en handelskrig.

Her åpnet hun døren for at europeere kan bruke mer penger på å kjøpe flytende naturgass fra amerikanerne.

Hun påpekte at Europa fortsatt får noe av denne typen fra Russland til tross for krigen mot Ukraina.

– Hvorfor ikke erstatte den med amerikansk flytende naturgass, som er billigere for oss og kan bidra til å få ned energiprisene? Det er en av de tingene vi kan diskutere, også i forhold til vårt handelsunderskudd, sa kommisjonspresidenten i Budapest.