Industrien klarer seg best selv

Skattebetalerne må bære risikoen

Med den aktive næringspolitikken har man skapt et marked i markedet, der det lønner seg mer å tilpasse seg etter politikernes ønsker, enn etter markedets etterspørsel. Når politikernes ønsker kombineres med en grenseløs betalingsvilje, ser vi overføringer i milliardklassen, der skattebetalerne bærer hele risikoen for prosjektene. 

Spørsmålet man kan stille seg, er om Støre og Myrseth ville gjort en slik investering med sparepengene sine.

Hans Andreas Limi
1. nestleder, Frp

Et helt sentralt poeng i økonomien er at man bærer egen risiko for egne investeringer. Med grønne subsidier er det stikk motsatt. Politikerne forvalter risikoen på vegne av skattebetalerne. I regjeringens grønne industrifinansiering skal man dele ut 5 milliarder kroner, og man setter av 1,75 milliarder kroner til tapsavsetninger. Man forventer altså å tape 35 prosent av pengene som investeres.

Spørsmålet man kan stille seg, er om Støre og Myrseth ville gjort en slik investering med sparepengene sine. Svaret på det er naturligvis nei, men siden det er snakk om andre menneskers penger, er investeringsviljen deres høy.

Honningkrukke for lobbyvirksomhet

Det vi i tillegg har sett de siste årene, er at den aktive næringspolitikken har skapt en honningkrukke for lobbyvirksomhet. Støre kalte batteriprosjektet til Freyr i Mo i Rana som «kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk». Det eneste man oppnådde med batteriprosjektet var 1.500 arbeidsplasser som aldri kom og et styre som fylte lommene sine grovt med skattebetalernes penger. Om det er kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk, har man nok en grunn til å stemme på FrP 8. september.

Fremskrittspartiet vil få slutt på sløsingen og prioritere det viktigste først. Markedet har vist gang på gang at vi klarer å løse fremtidens utfordringer uten grønne subsidier. For Fremskrittspartiet er det viktigere å prioritere bedre rammevilkår for næringslivet gjennom lavere skatter og avgifter, og færre reguleringer.