Ingen plan for når et mål for vern av havet er klart: – Det vet jeg rett og slett ikke
Den nye handlingsplanen for naturmangfold er endelig klar. Men mange har fortsatt flere spørsmål.
Balder Haarklou Jensen
Nisjeredaktør, Altinget Klima og EnergiDet var laber stemming å spore i hele Marmorhallen fredag ettermiddag. Grunnen? Regjeringen la frem naturmeldingen sin. Den var det svært få som var fornøyd med.
Hoderistende naturforkjempere var det første synet som møtte Altingets journalist ved inngangen til Klima- og miljødepartementet, og bedre var det heller ikke på innsiden.
Men ikke alle var misfornøyde! Og de som var mest fornøyd var de to som presenterte meldingen.
– Dette er en melding som setter ny kurs og nytt tempo, sa klima- og miljøminister Tore O. Sandvik til Altinget etter fremleggelsen.
Også hans kollega, landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) var i godt humør.
– Jeg mener vi har lagt frem en melding som svarer ut naturavtalen på en god måte, samtidig som den sikrer muligheten til å utvikle lokalsamfunnet i hele landet. Så jeg mener vi har fått til en god balanse mellom bruk og vern, sa Pollestad til Altinget.
Mål om 30 prosent bevaring:
- «Naturavtalen sier at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig bevart innen 2030. Regjeringen etablerer i handlingsplanen et mål å bevare 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030».
- «Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av hvordan et mål for vern og bevaring av havområdene kan fastsettes og oppnås etter at den pågående prosessen med å beregne hvilke områder som allerede kan regnes som bevart, er fullført».
Mål for redusert nedbygging:
- «I stortingsmeldingen varsler regjeringen et mål for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer, nye prinsipper for bærekraftig arealforvaltning og styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet til å ivareta natur».
Bedre rammer og verktøy for kommunene:
- «Regjeringen er opptatt av at kommunene har kunnskap, gode verktøy og rammer til å lede an i arbeidet med å ta vare på den norske naturen. I handlingsplanen ligger flere verktøy som er spesielt nyttige for kommunene, som bedre naturdata og kartløsninger, mer veiledning og prinsipper som skal hjelpe kommunene til å ta gode beslutninger for natur. Regjeringen vil blant annet utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur».
Norges bidrag til naturtoppmøtet i Colombia:
- Innen neste partsmøte i oktober forventes det at landene skal oppdatere sine handlingsplaner. Handlingsplanen er Norges bidrag.
Hvor er politikken?
En av kommentarene som ble overhørt mest i Marmorhallen denne fredagen var spørsmålet om hva som egentlig er ny politikk i denne meldingen. Det mener statsrådene det er mye av.
– Den nye politikken er at vi gir kommunene de verktøyene som de har bedt om. Vi har reist rundt og snakket med kommuner, organisasjoner og næringsliv over hele landet. De sier at de ønsker å bidra til å ta vare på natur. Men de mangler virkemiddel og verktøy, sier Tore O. Sandvik og fortsetter:
– Og så er det sånn at dette er frihet under ansvar. Vi stoler på de norske kommunene, vi tror de kommer til å ta riktige valg, men de skal fortsatt bruke natur. Det skal bygges sykehus, det skal bygges veier, vi skal bygge ut kraft, vi skal bygge ut nett, vi skal ta vare på forsvarsinteressene.
Sandvik gjør klart at utviklingen skal rapporteres til Stortinget hvert fjerde år.
– Går det feil vei, så kommer det en diskusjon om sterkere virkemidler. Jeg tror at kommunene ønsker å ha den fleksibiliteten de har i dag, men da må de også vise seg det ansvaret bevisst.
Geir Pollestad er «helt sikker» på at summen av tiltakene vil føre til en mindre belastning på naturen.
– Samtidig som vi legger til rette for bærekraftig bruk. Fordi det handler ikke bare om nedbygging, det handler også om å legge til rette for blant annet jordbruk, skogbruk og reindrift.
Viktigst at kommunene har oversikten
På scenen sa Pollestad også at man må bygge på de rette plassene. En diskusjon som har vokst den siste tiden er å bygge mer på såkalte grå arealer. Men i den over 200-sider lange meldingen nevnes grå arealer bare en gang.
– Vil ikke det å kartlegge hvilke grå arealer som finnes i Norge vært et naturlig steg for å bygge på de rette plassene?
– Jo, men vi skal jo gi kommunene bedre redskap for å både ha bedre kunnskap om hvor det er verdifull natur, og bedre redskap generelt til å ta kloke beslutninger som både sikrer utvikling av lokalsamfunnet, og sikrer at vi tar bedre vare på naturen, svarer Pollestad.
– Det vil jo sannsynligvis komme til som en del av kartleggingen, når vi lager naturregnskapet. Men kommunene har jo oversikt over det. Kommunene vet hvor sitt grå areal er, svarer Tore O. Sandvik.
Han svarer nei på om regjeringen vil be kommunene om en oversikt over disse grå arealene som kommunene vet hvor er. Det viktigste er at kommunene selv vet det, mener statsråden.
Hytte til folket
Ordet byggeforbud nevnes heller ikke i meldingen.
– Hvorfor ikke?
– Nei, for vi skal ikke forby, det skal bygges hytter fremover i Norge, svarer klimaministeren.
– Men det vi sier er at hytte er ikke det viktigste vi skal bygge ned natur med. Hvis du skal ha en hyttetomt så må du legge den på et sted hvor du ikke ødelegger særlig viktig natur.
Og de med ansvaret for videre prioritering er selvsagt kommunene.
– Vi trenger mer fornybar kraft, vi trenger nett, vi trenger kritisk digital infrastruktur og vi trenger areal til forsvaret. Det er viktigere enn hytta. Og hvis du bruker opp naturen din på hytta, så har vi ikke plass til det som er viktigst. Det er en klar føring, fortsetter Sandvik.
Hav-spørsmål: – Vet ikke
Noe av det flest fra det brede spekteret av miljøorganisasjoner reagerte på er mangelen på svar om havet i meldingen. Regjeringen forteller at den skal etablere et mål om å bevare 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030. Men for havet vil regjeringen «komme tilbake med en vurdering av hvordan et mål for vern og bevaring av havområdene kan fastsettes og oppnås etter at den pågående prosessen med å beregne hvilke områder som allerede kan regnes som bevart, er fullført».
– Når er dette?
– Det vet jeg rett og slett ikke. Det er under utvikling, svarer klima- og miljøministeren.
– For å ta det direkte så handler det om at det er noen som mener vi allerede har overoppfylt med de tiltakene vi har. Også er det en faglig diskusjon på det, og den må vi lande. Så skal vi sette mål for hav, det er klart. Norge er en viktig havnasjon, og vi har en veldig stolt forvaltningstradisjon når det gjelder våre havområder og fiskeribestand. Men også der har vi utfordringer og vi kommer til å komme med mål, avslutter statsråden.