Ingen reell snuoperasjon fra Nordtun

Historien gjentar seg

Det er ikke noe nytt at det blir foreslått å samle inn individdata om barn og elever. I et innlegg i Altinget 1. april får forslaget støtte fra blant andre Camilla Stoltenberg, som mener det er et skrikende behov for den typen kunnskap som kan hentes ut av slike registre. 

Stoltenbergs drøm om et nasjonalt register med mulighet for å koble data på kryss og tvers, inngår i en historie som strekker seg om lag tjue år tilbake i tid. Når lignende forslag har blitt fremmet, har de blitt stoppet av personvernhensyn. 

I lovforslaget nevnes personvernet gjennomgående, men regjeringens argumentasjon forblir den samme som tidligere; At «hensynet til å tilrettelegge for et godt kunnskapsgrunnlag må veie tyngre enn hensynet til det inngrepet registrene innebærer i den enkeltes personvern». Med andre ord: Det påståtte behovet for kunnskap går foran hensynet til barn og elever.

Skyver barna foran seg

Regjeringen bruker «barns beste» til å rettferdiggjøre opprettelse av registrene og fremstiller det som om registerdata er nødvendig for å skape en barnehage og skole tilpasset sårbare barn og elevers behov. På denne måten skyver de barna foran seg i iveren etter tall og enkle svar på komplekse spørsmål som uansett ikke kan besvares ved hjelp av registerdata.

Jeg vil derfor minne stortingsrepresentantene på hvilket ansvar som nå hviler på dem: Nå må Stortinget sørge for at regjeringen faktisk snur. Det innebærer å si nei til registrene. Det er på høy tid at denne historien får en slutt som verner barn mot slik innsamling av persondata. Lignende forslag har blitt stoppet før – og det må stoppes nå.