Kunnskapsdepartementet vil snikinnføre totalovervåkning av befolkningen

Registrering av hele livsløp

Lovforslagene om individregistrene innebærer at landets kommuner blir pålagt å utlevere taushetsbelagte personopplysninger om alle barn til ett register om barnehagebarn, og ett register om barn i grunnskoleopplæring. Alle barn skal registreres, også barn i privatskoler og hjemmeundervisning. Ingen slipper unna.

Opplysningene skal registreres på barnets personnummer eller D-nummer og kobles til foreldrenes personnummer.

I første omgang vil departementet registrere en mengde opplysninger om blant annet barnets fravær, resultater på nasjonale prøver og eksamensresultater, barn som får spesialundervisning, minoritetselever som får tilrettelagt språkopplæring, foreldrenes landbakgrunn og barn fra fattige familier. 

De krenker barns og foreldres grunnleggende rett til personvern, privatliv og integritet.

Joron Pihl og Geir Kjell Andersland

Opplysningene om alle barn skal kobles til andre registerdata om barnets livsløp: videregående og høyere utdanning (Nasjonal utdanningsdatabase), arbeid (NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister), inntekt (Skatteetatens skattemeldingsdata), trygdebruk (Forløpsdatabasen for trygdebruk (NAV) og hvem vet – helseregistre? Opplysningene om barnets livsløp skal i tillegg kobles til tilsvarende opplysninger om foreldrenes livsløp, og sammenliknes i statistikk og forskning. Alt dette uten samtykke.

De nye nasjonale registrene som Kunnskapsdepartementet vil opprette, skal eies av Utdanningsdirektoratet (Udir). Udir skal ikke innhente samtykke til registreringen eller forskning på kjennetegn ved barnet og foreldrene og forholdet mellom barn og foreldres livsløp. Udir skal heller ikke informere barnet/foresatte om registreringen. Barnet skal ikke ha reservasjonsrett mot registreringen, ikke ha rett til retting av uriktige personopplysninger og ikke ha rett til sletting av personopplysninger.

Ifølge forslaget skal SSB få tilgang til registrene for utarbeiding av statistikk. Udir skal gi forskere direkte tilgang til de taushetsbelagte personopplysningene. Forskere får dermed mulighet til å studere kjennetegn ved barn og foreldres bakgrunn og forholdet mellom barn og foreldres utdanningsløp og livsløp, uten at foreldrene vet det og samtykker.

Denne kombinasjonen av nasjonal individregistrering, utstrakte koblinger av barn og foreldres sensitive persondata opp mot andre registerdata, statlig styring av forskning på disse persondataene samt statistikk-produksjon vil samlet gi staten en total oversikt og kontroll med personopplysningene om befolkningen. 

Krenker grunnleggende rettigheter

Vi mener Kunnskapsdepartementets lovforslag er svært inngripende, og at de krenker barns og foreldres grunnleggende rett til personvern, privatliv og integritet. Lovforslagene er også i strid med foreldres rett og plikt til å beskytte sine barns personopplysninger. Retten til personvern følger av både Grunnloven, Barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. 

Formålet med registreringen er heller ikke spesifikt og avgrenset, slik Personvernloven krever. Kunnskapsdepartementet skal bestemme i forskrift hvilke opplysninger som skal registreres og behandles: opplysninger om hvem, tilgang til registrene, viderebehandling og utlevering av personopplysningene. 

Departementet får med dette tilnærmet uinnskrenket rett og makt til å bestemme, revidere og utvide formålet med registrene når departementet finner det nødvendig. Norges institusjon for menneskerettigheter er sterkt kritisk til faren for utglidning av formålet ved at staten får hjemmel i forskrift til å utvide formålet med individregistrene. 

Dataene blir uansett ikke pålitelige

Høringsfristen for lovforslagene var 5. januar. Departementet bearbeider nå høringssvarene og lovproposisjon som skal legges fram for Stortinget.

Vi mener, i likhet med Datatilsynet, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet som har uttalt seg i høringsprosessen, at de foreslåtte individregistrene ikke er «nødvendige» i et demokratisk samfunn av hensyn til «allmenne» samfunnsinteresser. Tvert imot skader lovforslagene befolkningens allmenne demokratiske interesser. Disse lovforslagene tjener statens behov for styring og kontroll på bekostning av foreldre og barn. Slik utstrakt statlig styring og kontroll skal personvernet nettopp beskytte borgerne mot. 

Det vil ødelegge tillitsforholdet mellom barn og foreldre og de ansatte.

Joron Pihl og Geir Kjell Andersland

Ansatte i barnehager og skoler vil komme i en skvis hvis staten pålegger dem å rapportere barnets personnummer og sensitive individdata uten å informere foreldrene og innhente foreldrenes samtykke. Profesjonsetikken hviler på prinsippet om grunnleggende respekt for barnets menneskerettigheter, integritet og personvern. Hvis ansatte i barnehager og skoler rapporterer taushetsbelagte opplysninger uten foreldrenes samtykke, bryter de premissene for barn og foreldres tillit til barnehager og skoler. Det vil ødelegge tillitsforholdet mellom barn og foreldre og de ansatte.

I denne situasjonen vil de ansatte kunne yte motstand mot lovpålagt rapportering av individdata og heller prioritere å beskytte barnets personvern, vel vitende om at menneskerettighetene går foran norsk lov. Dataene i de nasjonale registrene vil dermed ikke bli pålitelige. Statens målsetting om komplette og gyldige data vil ikke la seg gjennomføre.

Hvor er protestene og motforestillingene?

Når barn ikke får oppfylt sine lovfestede rettigheter til opplæring skyldes det mangel på kommunale ressurser, kvalifisert personell og underbemanning. Det er et statlig ansvar. De foreslåtte nasjonale individregistrene vil legge stort økonomisk press på kommunene. Det vil ikke forbedre, men bidra til å svekke kvalitetstiltak i barnehager og skoler som kan ha bedre effekt. 

Veien til helvete er brolagt med gode forsetter.

Joron Pihl og Geir Kjell Andersland

Nasjonale individregistre innebærer uforholdsmessige inngrep i personvernet til det enkelte barnet og dets familie. Når staten foreslår lovendringer som fratar alle barn og foreldre grunnleggende menneskerettigheter, er demokratiet i fare. Storebror ser deg!

Har ikke statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nortun lest George Orwells bok 1984?

Veien til helvete er brolagt med gode forsetter.

Hvorfor vekker ikke regjeringens lovforslag offentlig debatt? Hvor er protestene og motforestillingene?

Vi mener Støre-regjeringen og Kunnskapsdepartementet bør besinne seg og snarest trekke lovforslagene som gir staten makt og myndighet til total overvåkning av barn, foreldre og befolkningen i Norge.