MDG vedtok at de vil jobbe for norsk EU-medlemskap

Lørdag morgen vedtok Miljøpartiet De Grønne at partiet ønsker å «gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes av folkeavstemning». 

Partiet stemte over en resolusjon med to ulike alternative formuleringer, der det andre alternativet var at MDG ikke går inn for norsk EU-medlemskap nå. Begge versjonene inkluderte formuleringer om at et tett og forpliktende europeisk samarbeid står sentralt i grønn politikk. 

Et flertall på 174 delegater gikk inn for nye forhandlinger, mens et mindretall på 32 ville la være. Tre avholdt fra å stemme.

En samlet partiledelse og partiets tre stortingsrepresentanter støttet alle ja-siden og flertallet, mens partisekretær Torkil Vederhus sa nei. 

Vederhus understreket at han ikke er imot EU eller internasjonalt samarbeid, men begrunnet sitt standpunkt slik: 

– Det ene handler om hvor mye arbeid det er, både for oss som parti og for Norge, å starte denne prosessen og gå igjennom den, sa Vederhus. 

Han er heller ikke enig med dem som sier at Norge ikke har tatt stilling til EU siden 1994. 

– Vi har tatt stilling til EU fortløpende i de demokratiske prosessene i partiene og på Stortinget. Så for meg må det argumenteres ganske godt for hvorfor vi nå skal gjøre det.

Advarte mot å gjenta gamle valgkampfeil 

Selv om ja-standpunktet ble vedtatt med et stort flertall, var det tydelig under debatten fredag kveld at det er en sår splittelse i partiet om saken. 

Flere mente det var taktisk uklokt å gå inn for at akkurat MDG – som et lite parti – skal gå inn for forhandlinger om EU-medlemskap akkurat nå – i en viktig lokalvalgkamp.

4 prosent er et altfor tynt grunnlag for å skulle begynne å kjempe for en så svær, betent og rar debatt som vi vet at EU-debatten kommer til å bli

Benedicte Lund
Delegat fra Viken

– Vi er bittesmå. Vi er 4 prosent-isj. Det er et altfor tynt grunnlag for å skulle begynne å kjempe for en så svær, betent og rar debatt som vi vet at EU-debatten kommer til å bli. Vi kommer til å være en god aktør inn i denne debatten når den kommer, men det er ikke vi som skal initiere den, sa Benedicte Lund, delegat fra Viken. 

Varaordfører Benedikte Nes i Tokke kommune advarte partiet mot å gjenta feilene fra stortingsvalgkampen i 2021, da MDG i en selvransakelse konkluderte med at de hadde vært krasse, kompromissløse, radikale, umodne og ensporede. 

Hun poengterte at de viktigste naturkampene i Norge skjer nettopp i kommunene. 

– Det er veldig vanskelig for meg å forstå at dere vil prioritere å flagge et EU-ja helt til topps istedenfor å gi oss de forutsetningene vi trenger for å gjøre et godt lokalvalg, og kunne fortsette kampen for naturen i kommunene. Vi må kunne koste på oss å være strategiske og litt pragmatiske, sa Nes. 

Bekymret for medlemsflukt og tapte stemmer 

Flere delegater var bekymret for timingen og konsekvensene for MDGs resultater i lokalvalget i høst hvis partiet landet på et ja. Den relativt lave støtten i befolkningen til å bli med i EU ble trukket fram som en politisk risiko av flere Altinget snakket med, inkludert flere uten stemmerett på landsmøtet. De frykter medlemsflukt, og at et EU-fokus i valgkampen vil gagne nei-siden ved Rødt, SV og Sp, men svekke MDG og deres oppslutning. 

Denne gruppen kjempet for et forslag om å utsette avgjørelsen til mellomvalgsåret 2024, og i tillegg inkludere alle partiets medlemmer i en uravstemning om saken. Forslaget ble nedstemt. 

Ola Lund Renolen, delegasjonsleder for Trøndelag, frontet forslaget og begrunnet det med at EU-saken ikke er relevant for alle MDG-politikere som skal stå på stand rundt om i landet i lokalvalgkampen. Han trakk også fram at saken var sterkt splittende, og pekte mulige konsekvenser: 

– Vi har minst en konkret situasjon i Trøndelag. Vi har jobbet hardt for å få på plass en toppkandidat på en ganske sikker kommunestyreplass. Sier vi som parti ja til EU nå, så mister vi den plassen, sa Renolen.

Jeg tror flere medlemmer, eller mulige velgere, kommer til å synes det er bra at MDG kommer ut av det skapet som alle vet vi er i

Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant for MDG

Profiler som stortingsrepresentant Rasmus Hansson argumenterte mot disse bekymringene. 

– Ja, EU står lavt på lista over viktige saker i lokalvalgkampen. Og ja, kanskje noen mulige MDG-velgere vil trekke seg. Men jeg tror flere medlemmer, eller mulige velgere, kommer til å synes det er bra at MDG kommer ut av det skapet som alle vet vi er i, sa Rasmus Hansson. 

Han vektla at dagens situasjon, med krig i Ukraina, gjør at MDG må endre sin utenrikspolitikk nå –ikke senere. 

– Politikk er ferskvare. Det er nå russene tramper på all menneskelighet. Det er nå EU samler seg til solidaritet for Ukraina, samtidig som de ruller ut verdens grønneste politikk. Det er nå politiske jordskjelv har ført Finnland og Sverige fra nøytralitet til NATO-medlemskap. Og derfor er det nå MDGs politikk for internasjonal solidaritet og forpliktende samarbeid må vises fram.

Vil ikke gi «grå» norske partier makt i EU 

Også andre taktiske argumenter ble brukt under debatten. Tor Grobstok fra Grønne studenter sa at det er de største partiene som sannsynligvis vil få de få norske plassene i EU-parlamentet i Brussel om Norge ble medlem, ikke MDG. 

– Jeg er ikke redd for EU, men jeg forstår ikke hvorfor vi vil at Norge skal være med å påvirke EU. Hadde MDG hatt flertall, så hadde jeg skjønt det, men i realiteten så vil et norsk EU-medlemskap bety at Høyre, Ap, Frp og Sp får sine skitne oljefingre på EU sitt grønne ratt, sa Grobstok.

I realiteten så vil et norsk EU-medlemskap bety at Høyre, Ap, Frp og Sp får sine skitne oljefingre på EU sitt grønne ratt

Tor Grobstok
Grønne studenter

Han vil heller ha EUs klima-, miljø- og naturpolitikk tredd nedover hodet enn å la «grå partier» og «oljelobbyen» fra Norge være med å styre EU. 

Tidligere leder av Europabevegelsen, Paal Frisvold, innehar vervet som MDGs internasjonale kontakt, og har det siste året jobbet hardt for å få partiet med på å støtte standpunktet om å gå inn for nye forhandlinger med EU om norsk EU-medlemskap. 

Han deler ikke Grobstoks bekymring.  

– Vil vår sittende regjering, en grå regjering, dempe EUs klimaambisjoner? Der kan vi se på praksis fra Polen. Polen er et veldig kull-offensivt land. Men selv Polen finner seg i å bli satt i rette når de sitter rundt bordet og forhandler sammen. For det har noe å si å bli sett i øynene av svenske, tyske, franske og finske kolleger og statsråder som legger press på dem, sa Frisvold. 

Hans konklusjon er at Norge både vil bli hørt, men samtidig ikke vil kunne ha en negativ innvirkning på EUs klimapolitikk. 

Mener EU er bedre på klima og natur 

Blant det store flertallet som støttet å forhandle om medlemskap nå, ble klima- og naturargumentet holdt høyt. 

– EU har langt mer ambisiøse klimaambisjoner enn det Norge har, blant annet gjennom EUs grønne giv. EUs klimatiltak står heller ikke i veien for eventuelt høye nasjonale mål. Det er EUs minstekrav som setter den norske klima-standarden, sa nestleder Lan Marie Berg under debatten. 

Lederen for ungdomspartiet Grønn Ungdom, Margit Martinsen, vektla det samme. 

– EU har en gjennomføringsevne og en slagkraft som vi aldri kunne fått med individuelle samarbeidsavtaler. EU når ikke klimamålene fordi de bryr seg så mye mer om klima enn alle oss andre. EU kutter klimagasser fordi de har musklene til det, sa hun. 

Hun sa videre at dersom Norge øker klimaavgiftene alene, så kan industrien flytte ut, men hvis EU øker klimaavgiftene – så er det plutselig vanskeligere. 

Tidligere leder og stortingsrepresentant Une Bastholm vektla naturen i sitt innlegg. 

– I tillegg til å bremse klimaendringene er vi nødt til å redde den ville naturen. Og her mener jeg at et eventuelt medlemskap i EU må gjøre Norge bedre enn i dag på naturvern, naturrestaurering og artsbevaring. Ikke dårligere. Og jeg tror at det er den veien det vil ha gått med medlemskap, sa Bastholm.