Nordisk råd stemte for en midlertidig havbunnsmineral-pause
Et klart flertall, og sterk kritikk mot Norge, var resultatet da Nordisk Råd gikk inn for et moratorium mot dyphavsgruvedrift
Balder Haarklou Jensen
Nisjeredaktør, Altinget Klima og EnergiMiranda Olsson
redaktør, Altinget Rikspolitik (SE)OSLO/REYKJAVIK
– Vi aksepterer ikke at Norge har planer som går ut over nordiske hav, var beskjeden fra grøndlandske Mariane Paviasen Jensen i Nordisk Grønt Venstre, da havbunnsmineraler ble debattert i Nordisk Råd torsdag.
Dette var det gjennomgående synet fra de fleste under diskusjonen om havbunnsmineraler. Debatten var et resultat av et forslag fra Midtengruppen, som består av nordiske sentrumspartier, som gikk inn for et havbunnsmoratorium. Et moratorium betyr en midlertidig pause.
«Å innføre et moratorium mot dyphavsgruvedrift i internasjonalt farvann inntil de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene er fullt ut undersøkt», lød forslaget.
Og forslaget gikk gjennom. 33 stemte for, 16 avsto fra å stemme eller stemte nei. I tillegg stemte 13 for et reservasjonsforslag som ble fremmet av Nordisk Frihet-gruppen, som ikke ville bruke begrepet moratorium, men heller gå inn for «en forebyggende pause» frem til det eksisterer et internasjonalt regelverk som tar gode miljøhensyn. 9 av 16 som avsto fra å stemme eller stemte nei, var norske representanter. Dermed ble det nok en gang tydelig hvor alene Norge står i saken om havbunnsmineraler.
Internasjonal opposisjon
– Vi mener at vi ikke må ødelegge mer på jorden enn vi allerede har gjort, var en annen beskjed som ble gitt, mens Nordisk ungdomsråd anklaget Norge for å kun jakte på profitt.
Kritikken er i stor grad den samme som Norge har fått tidligere, og handlet om mangel på kunnskap om havbunnen, skade på naturen, og forhastede beslutninger. Dette likner på det som blant annet EU-parlamentet angrep Norge for tidligere i år, da 523 parlamentarikere stemte for en resolusjon som kritiserte Norges planer.
Samtidig har WWF Norge saksøkt den norske staten, og klimaorganisasjonene i Norge har gjort kampen mot havbunnsmineraler til førsteprioritet før SV skal forhandle om statsbudsjett med regjeringen senere i høst.
SV har selv sagt til Altinget at de vil ta havbunnskampen, men utelukker å stille ultimatum i saken. MDG-politiker Une Bastholm har tatt til orde for å ta energiminister Terje Aasland (Ap) til kontroll- og konstitusjonskomiteen for åpningen. Andre medlemmer av komiteen har ikke utelukket dette.
Emma Berginger, medlem av svenske Riksdagen for Miljöpartiet de gröna, sier til Altinget at «det føles fantastisk at vi kan vise denne styrken fra Nordisk Råd, at vi faktisk sier nei til de nordiske regjeringene».
– De grepene som nå tas, der man faktisk åpner for muligheten for å utvinne mineraler uten at vi har kunnskap om økosystemene som finnes i dyphavet, innebærer en for stor risiko. Ikke minst åpner det for flere prospektører på den globale arenaen for å søke denne typen muligheter, fortsetter hun.
– Dette er en anbefaling til de nordiske regjeringene, men det er fortsatt en sterk markering som Nordisk Råd står bak, avslutter Berginger.
Skal gjøres skånsomt
De norske parlamentarikerne som gikk på talerstolen argumenterte derimot den etter hvert så kjente norske posisjonen, om at man tar hensyn til miljø og natur, og at man ikke vil starte med utvinning før man vet om dette kan gjennomføres skånsomt.
Det var 9. januar i år at Stortinget gikk inn for å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Flertallet består av regjeringspartiene, i tillegg til Høyre og Fremskrittspartiet.
Da Altinget intervjuet energiminister Terje Aasland tidligere i høst om havbunnsmineraler, var han tydelig på at åpning for leting er det riktige å gjøre, men at det avhenger av de nevnte forbeholdene om man starter med utvinning:
– Nå har vi først hatt en konsekvensutredning. Vi åpner et område og kommer til å invitere til leteaktivitet. Så må man kunne dokumentere at dette kan gjøres bærekraftig, og at det er industrielt og kommersielt riktig å gjøre det. Så må vi lage en sak til Stortinget, og Stortinget må samtykkke. Og først da kan vi sette i gang med eventuell utvinning. Det er lang frem dit og mye kunnskap som skal hentes inn, sa Aasland da.
– Vi trenger mer mineraler til det grønne skiftet. Skal vi lykkes med å bygge ut mer kraft og lykkes med omstillingen så trenger vi mineraler. Det gjelder alt fra havvind, vindkraft, vannkraft, kabler, bilparken og flere andre områder. Havbunnsmineraler kan kanskje bidra til å dekke behovet, sa også energiministeren den gangen.
Energidepartementets plan er å dele ut tillatelser for leting i løpet av det første halvåret av 2025.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev Altinget at 16 personer avsto fra å stemme, og at 13 personer stemte nei. Dette stemmer ikke. 16 personer avsto fra å stemme eller stemte nei. De 13 andre stemte for reservasjonsforslaget som ble fremmet av Nordisk Frihet-gruppen. Artikkelen ble oppdatert 31.10.24 kl. 16.04.