
Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør ArbeidslivMattis Himo er opprinnelig fra Grong i Nord-Trøndelag, men gjorde nordmøring av seg for 11 år siden. Nå topper han altså Rødts liste foran neste års stortingsvalg. På plassene etter ham følger Ellen Stavseth fra Ålesund og Edvard Breivik fra Molde.
Med det er toppen av Rødt-listen i fylket helt fornyet fra valget for fire år siden. Ingen av listetoppene fra forrige valg er å finne på øvre halvdel av listen i år.
Himo har en mastergrad innen kultur-, sosial- og samfunnspsykologi fra NTNU, og jobber som fagleder barne- og ungdomskultur i Kristiansund kommune. Han var 2. kandidat på fylkestingslisten til Rødt Møre og Romsdal i 2019, og har også vært leder i fylkeslaget.
– Det sitter fortsatt litt inne å skulle se på seg som politiker, for først og fremst er jeg også er så mye annet. Blant annet familiefar, tverrfaglig koordinator, tidligere wannabe-rockestjerne, ektemann og en fyr som setter pris på en god prat, skrev han på Facebook i forbindelse med nominasjonskomiteens forslag tidligere i høst.
1. Mattis Himo (Kristiansund)
2. Ellen Stavseth (Ålesund)
3. Edvard Breivik (Molde)
4. Vanja Brudevold (Ålesund)
5. Tale Lejon (Volda)
6. Gudrun Kløve Juuhl (Volda)
7. Asbjørn Vestad Eik (Molde)
8. Ragnhild Wessel (Kristiansund)
9. Sonja Holen (Molde)
10. Sigve Torland (Kristiansund)
11. Elisabeth Kristiansen (Kristiansund)
12. Joachim Nyheim Pedersen (Hustadvika)
13. Janita Kvistad (Ålesund)
14. Lisbeth Marie Austnes (Haram)
– Kan bli tøft
Rødt fikk 2,2 prosent av stemmen i Møre og Romsdal i valget i 2021, og ingen av fylkets 8 mandater. Om snittet av målingene i november hos pollofpolls skulle slå til, går Rødt frem ett prosentpoeng i forhold til forrige valg, til 5,9 prosent. Men selv med dette resultatet ligger ikke Rødt an til å få inn noen fra Møre og Romsdal.
–Å drive valgkamp mot økte forskjeller i et tradisjonelt blått fylke kommer til å bli tøft, men vi er en fin gjeng i Rødt som også skal ha det gøy sammen. Det håper vi vises i løpet av valgkampen, sier Himo i en pressemelding.
Han peker på kampen mot forskjells-Norge som en hjertesak:
– Jeg mener at vi trenger et sterkt Rødt, som et tydelig alternativ til dagens politiske retning, der regjeringspartiene mister støtte fra grasrota, og vi ser at forskjellene fortsetter å øke. Det er ikke lenger nok å klage over at de rydder opp etter forrige borgerlige regjering og koronakrisa.
Den vedtatte stortingslisten er identisk med nominasjonskomiteens innstilling i forkant av nominasjonsmøtet.
