Statsforvalter slår alarm etter Haugland-avgang: – Dette er ikke en situasjon som er ukjent

I går gikk tidligere KrF-politiker Valgerd Svarstad Haugland av som statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Over hundre klager på vedtak om tvangsmedisinering var feilaktig lagt bort. I underkant av tusen krav om dokumentsyn var ikke behandlet.

– Dette har gått utover rettssikkerheten til mennesker og pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og varslet en ekstern gjennomgang av sakene.

Tung har overordnet ansvar for statsforvalterene i Norge. Haugland fortalte samtidig at hun flere ganger hadde varslet regjeringen om manglende kapasitet til å håndtere situasjonen.

– Dette er en meldt katastrofe, sa Haugland.

Nå forteller også statsforvalteren i Vestland om en ekstremt krevende ressurssituasjon for statsforvalternes arbeid.

– Helse- og barnevernområdet har vært underfinansiert i mange år. Det har ikke oppstått akkurat nå, det har bare blitt verre. Det gjorde at vi har sett oss nødt til å varsle om at vi ikke får gjennomført alle oppgavene som vi skulle gjort, sier Liv Signe Navarsete til Altinget.

Varslet kutt i tilsyn

I et brev til Helsedirektoratet som Altinget har fått innsyn i, slo hun i juli alarm om ressurssituasjonen. Budskapet var:

Helse- og barnevernsfeltet har fått en kraftig økning i saker, blant annet i klager og hendelsesbaserte tilsynssaker. Uten mer penger må det kuttes i andre oppgaver for å få prioritere det mest alvorlige.

• De må nedprioritere tilsyn på barnevernsinstitusjoner, og når ikke kravet om 123 tilsyn på barnevernsinstitusjoner i 2024. De får kun gjort 90, og nedprioriterer institusjonene hvor de vurderer at det er minst risiko.
• De gjennomfører ikke systemrevisjoner på barnevernsfeltet i 2024.
• I saker hvor statsforvalteren har påpekt svikt i tjenesteutøving, vil flere saker bli sendt til tjenesten for oppfølging uten å be om svar. Saker med bekymring for alvorlig svikt knyttet til barns helse og utvikling prioriteres.
• De reduserer antallet tilsyn i helse og omsorg, innfører digitalt møte med klager som hovedregel i saker om tvangsmedisinering og åpner for lengre saksbehandlingstid av klagene.

«Vi vil også her gjøre oppmerksom på at konsekvensene av omprioriteringene kan få direkte konsekvenser for tjenestemottakeres rettssikkerhet», skriver Navarsete i brevet under kapittelet om kutt i helse- og omsorgstilsyn.

Navarsete ba nylig om et møte med de tre departementene hvis saksområde kuttene vil berøre: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. For to uker siden fikk hun møtet.

– Rett og slett fordi jeg følte at ansvaret blir veldig tungt.

– Tøft at Haugland måtte gå

På statsforvalterens bord, har de nemlig rystende barnevernssaker og alvorlige saker om tvangsmedisinering, forklarer Navarsete.

– Hvis vi ikke har tilstrekkelig ressurser til gå inn i dem, får det store konsekvenser for enkeltmennesker. Grunnen til at jeg ville be om det møtet, var at jeg ville være 100 prosent sikker på at saken er kjent.

– Derfor syns jeg det var litt tøft at Haugland måtte gå. Dette er ikke en situasjon som er ukjent, samtidig som vi har plikt til å gjøre det vi skal. Det unntar oss ikke fra ansvaret, men det er viktig at ressurssituasjonen er kjent sentralt.

– Mener du Haugland har blitt urettferdig behandlet?

– Jeg kjenner ikke til detaljene i saken, så det blir feil å si noe om.

Hun tror samtidig at det er flere av statsforvalterne som kjenner seg igjen i situasjonen Navarsete beskriver.

– Jeg tror at vi alle kjenner oss igjen i den vanskelige situasjonen som er. Det er et veldig stort ansvar som hviler på oss. Jeg må ærlig si at jeg har våknet opp om natten og tenkt på hva som ville skje hvis det hadde vært saker vi ikke har kunnet følge opp.

Ansettelsesstopp og kutt

Konsekvensen av ressursmangel i Vestland har blant annet vært å redusere bemanningen og innføre ansettelsesstopp.

– Men oppgavene har økt. Det er ikke rom for noe underskudd eller overforbruk ved årets slutt.

– Hva er de mest alvorlige oppgavene der har måtte legge bort?

– Det er alvorlig at vi ikke får tatt alle tilsynene vi skal. Vi har prioritert klagesaker. Det har vi vært veldig nøye på, fordi de går direkte på enkeltmennesker. Det betyr at vi har prioritert hardere på andre områder.

– Vi kan ikke trylle. Vi har de ressursene vi har.

På grunn av det voksende behovet på helse- og barnevernfeltet, omprioritert de en periode midler fra andre områder, som miljø, landbruk, samt plan og bygg.

– Det er ikke slik at det er noe rom der heller. Det går bare utover andre sektorer, som får lengre ventetid. Man biter seg i halen. Den muligheten er dessuten strammet betydelig inn de to siste årene, sier Navarsete.

– Hva forventer dere fra sentrale myndigheter?

– Vi forventer ingenting annet enn at vi har en god dialog om dette. Vi er ikke noe pressorganisasjon. Jeg er leder for en statlig etat som tar oppdragene og signalene fra dem som styrer oss. Det gjør vi uansett. Men det er viktig for oss å melde i fra til dem som styrer oss, og så er det andre som styrer budsjettene. Det gjør ikke vi.

– Vi har meldt fra om våre prioriteringer. Det er åpent og ryddig. Og når vi ikke får andre signal enn at det mottatt, har vi fått en slags aksept på at vi kan gjøre det slik.

Kjersti Toppe: – Det kan jeg forstå

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) forteller til Altinget at hun har fått informasjon om at ressurssituasjonen på barnevernsfeltet har vært krevende.

– Det er noe jeg kan forstå, fordi behovet for tilsyn gjenspeiler situasjonen i institusjonsbarnevernet, der det er en økning i flere krevende saker. Når det gjelder vurdering av ressurser og budsjett, er det noe jeg nå vurderer i de ordinære budsjettprosessene, skriver Toppe i en e-post.

Hun skriver videre at statsforvalteren i Vestland gjorde en svært ressurskrevende innsats som settestatsforvalter i i Spydeberg-saken, hvor to tvillingsøstre døde mens de var under barnevernets omsorg. 

– Regjeringen har i nysalderingen i år foreslått å styrke statsforvalteren i Vestland med 5 millioner kroner på barnevern- og helsefeltet, skriver Toppe.

– At det er nok ressurser til tilsyn med de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt er avgjørende. Statens helsetilsyn har ansvar for den faglige styringen av statsforvalterne på disse områdene. De er tydelige på at saker for å ivareta rettssikkerheten og tryggheten til barna er saker som skal prioriteres.

Helse- og omsorgsdepartementet skriver til Altinget at de er kjent med at Statsforvalteren i Vestland har meldt fra om en presset budsjettsituasjon.

– Det var et møte mellom departementet og statsforvalteren 11. desember, og også de peker på at bevilgningen ble økt med 5 millioner kroner i 2024 for å dekke ekstrakostnader knyttet til Spydeberg-saken. Ytterligere oppfølging vil skje i de ordinære budsjettprosessene, skriver departementet.

Tung: – Ingen unnskyldning

Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister, skriver til Altinget i en e-post at på mange samfunnsområder kan det argumenteres for at det er behov for mer ressurser.

– Jeg er kjent med at Svarstad Haugland på generelt grunnlag har tatt opp ressurssituasjonen på helseområdet med Helse- og omsorgsdepartementet, og at saksmengden har økt. Det er likevel ingen unnskyldning for å ikke ivareta rettssikkerheten til innbyggerne, eller å ikke behandle innkomne saker, skriver Tung til Altinget torsdag. 

Tung er fortsatt klar på at det som har blitt levert, ikke har vært godt nok. 

– Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet mener at oppfølgingen av sakene ikke har vært god nok, og at det ble varslet for sent. Jeg registrerer at Svarstad Haugland har sagt at hun er enig i det. Dette handler om at folk skal være trygg på at Statsforvalteren behandler saker etter gjeldende lover og regler.

Altinget har bedt om kommentar på kritikken fra statsforvalteren i Vestland, men departementet kommenterer ikke dette i sitt svar. 

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke hatt anledning til å svare Altinget torsdag ettermiddag.