Støre signaliserer endringer i langtidsplanen før sommeren

Torsdag besluttet et enstemmig Storting å øke støtten til Ukraina fra 35 til 85 milliarder kroner i 2025. Samtidig varslet flere av opposisjonspartiene at de vil at både Ukraina-støtten og bevilgningene i langtidsplanen for forsvarssektoren skal økes i løpet av våren.

– Høyre har vært tydelige på at det er behov for betydelig økt støtte, samtidig som vi sier at utviklingen nå går så fort at det vil bli større behov i løpet av våren. Derfor må regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med arbeidet med revidert nasjonalbudsjett (RNB), slik at vi kan fatte nye vedtak, sier Ine Eriksen Søreide (H) til Altinget. Hun er leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Venstre-leder Guri Melby sier til Altinget at hun i møtet mellom regjeringen og de parlamentariske lederne på Stortinget om Ukraina-støtten sa at de står klare til å delta på flere slike møter når regjeringen oppfatter at det blir behov for ytterligere økning.

– Vi ser at støtten som ble vedtatt i november allerede er brukt opp, så dersom behovene fortsetter å være så store som vi tror at de vil være, er jeg ganske sikker på at også disse 50 milliardene vil få bein å gå på, sier hun.

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, er imidlertid ikke helt på bølgelengde med Høyre og Venstre.

– Jeg ser ikke for meg at vi skal gi mer til Ukraina før RNB, for man må huske på at det bare er halvannen måned igjen til RNB skal legges fram. Men Senterpartiet er virkelig opptatt av at det må vedtas mer til det norske Forsvaret, og at vi er nødt til å framskynde satsingen, sier Arnstad til Altinget.

– Dette er et tema som bør inkluderes i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, for her må det komme økninger. Vi er åpne for å omprioritere fra andre formål for å oppnå en sterkere satsning på Forsvaret, sier hun og nevner havvindssatsingen som et område som det kan omprioriteres midler fra.

– Hva tenker du om at Høyre vil at støtten skal økes enda mer før RNB, statsminister Støre?

– Nå tenker jeg å gjøre dette ordentlig. Jeg har jo hele tiden ment at støtten til Ukraina må gis i tråd med behovene, og at vi jevnlig kan komme til Stortinget med de vurderingene. Det har vi gjort hvert år, og det gjør vi nå også på denne spesielle måten, svarer Støre.

Ukraina-støtten

USA har varslet at de vil trekke våpen- og etterretningsstøtten til Ukraina, men Støre vil ikke spekulere i om det er mulig for Norge å betale USA for å levere noe av materiellet likevel.

– Nå er Ukraina opptatt av å ha luftvern og nok ammunisjon til å stå imot Russland. I tillegg er de opptatt av å utvikle sin egen forsvarsindustri, og det hovedsporet følger vi også. Nå pågår det et europeisk arbeid for å samle seg om innspill til en fredsplan. I den forbindelse kan det også bli aktuelt for Norge å stille opp økonomisk, og det deltar vi i samtaler om nå, særlig med Storbritannia, sier han.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) hevdet at Norge blir tryggere av å øke støtten til Ukraina. Dette til tross for at Norges støtte først og fremst påvirker Ukrainas evne til å forsvare seg, ikke Norges egen sikkerhet.

Faktisk er Norge såpass trygge på egen sikkerhet at man har donert vesentlige mengder forsvarsmateriell til Ukraina. Dette fordi regjeringen på nåværende tidspunkt ikke anser det som sannsynlig at Russland ser seg tjent med å angripe Nato.

– Hvordan henger det sammen at Stoltenberg mener at Norge blir tryggere av å øke støtten til Ukraina?

– Jo, fordi dersom Ukraina overkjøres og mister sin suverenitet som følge av at et annet land har angrepet dem, så blir alle land i Europa utrygge. At Ukraina har kraften til å stå imot og forsvare seg selv, det har betydning for sikkerheten til alle land i Europa, sier Støre.

Mens Ine Eriksen Søreide sa at Norge må sette Ukraina i stand til å forhandle om fred fra en posisjon av styrke. Dette til tross for at det meste tyder på at Ukrainas posisjon framover vil forverres dramatisk, all den tid USA vil stanse støtten sin.

– Hvor sannsynlig opplever du at det er at Ukraina i det hele tatt kan komme i en slik posisjon?

– Nå sender et samlet Storting et signal til Ukraina om at vi står ved dem, samtidig som vi sender et veldig tydelig signal til Putin om at Europa ikke lar seg skremme. Vi må gjøre det vi kan for å fylle Ukrainas behov så mye som mulig, svarer Søreide.

Endringer i langtidsplanen

Slik som Arnstad var inne på, vil flere av partiene på Stortinget at langtidsplanen for forsvarssektoren skal styrkes allerede før sommeren. I debatten i stortingssalen torsdag, sa Høyre-leder Erna Solberg at det er behov for endringer og at de vil at disse endringene skal behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det er både Frp-leder Sylvi Listhaug og Venstre-leder Melby enig i.

– De signalene som vi har fått så langt, er at regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding før sommeren. Men om de legger fram en stortingsmelding 10. juni, får vi ikke gjort noe før Stortinget samles igjen i oktober. Dersom det skal ha reell effekt, må det komme før vi behandler revidert nasjonalbudsjett, sier Melby.

Under debatten, virket statsminister Støre å etterkomme Solbergs krav. Der sa han nemlig at «noe kan diskuteres med Stortinget raskere».

– Vi har varslet at det skal komme en stortingsmelding før sommeren, som er helt i tråd med langtidsplanen, også får vi se om alt kommer der, eller om det er mulig å komme med noe tidligere, sier han til Altinget.

– Men vi har altså påbegynt det første året av en 12-årig langtidsplan, og det har bare gått to måneder av dette året. I tillegg er dette et av åra med et stort bevilgningsløft, så det er viktig at disse pengene kommer fram og blir brukt på best mulig vis.