Ventetidene kryper nedover, men det er langt igjen

– Nå begynner resultatene fra det systematiske arbeidet i ventetidsløftet å få merkbar effekt, men vi har fremdeles en stor jobb foran oss, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Onsdag kom ventetidstallene for desember 2024. De viser nedgang, men langt fra nok til at Vestre kan føle seg sikker på å innfri ventetidsløftet han kom med i mai.

Det går ut på at ventetidene innen utgangen av 2025, skal ned på samme nivå som før pandemien. Siden ventetidene varierer noe gjennom året, sammenlignes de med samme måned i 2019.

Hvis man ser på alle fagområder samlet, gikk ventetiden ned med to dager fra desember 2023 til desember 2024. Den ligger likevel 12 dager over desember 2019, som er det nivået regjeringen har lovet at de skal ned på.

Alle fagområder hadde kortere ventetid i desember 2024 sammenlignet med samme måned året før. Nedgangen var størst for ruspasienter, som i snitt ventet sju dager kortere.

Se alle ventetider her.

Nedadgående trend

– Vi lanserte ventetidsløftet i mai, og jeg er glad for at utviklingen nå går riktig vei. Reduserte ventetider er hovedoppdraget til sykehusene i år, og jeg forventer at alle tiltak som har effekt tas i bruk og forsterkes, sier Vestre.

Ser man på utviklingen i ventetider siden mai, ser man en nedadgående trend. Etter en sedvanlig økning etter sommerferien, er ventetidene nå i ferd med å krype sakte nedover.

Selv om trenden har snudd og ventetidene går ned, er Helse- og omsorgsdepartementet klar på at de foreløpige tallene for 2024 viser at pasientene i snitt måtte vente lengre enn i 2023.

Høyre: Det verste året på 12 år

Høyre er ikke imponert over det helseministeren har fått til så langt:

– 2024 er det verste ventetidsåret for pasienter på 12 år. Ikke siden Arbeiderpartiet styrte har pasienter ventet så lenge på helsehjelp, sier helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone Trøen, i en pressemelding.

– Arbeiderpartiets feilslåtte helsepolitikk har ført til at ventetidene har eksplodert og 260.000 mennesker står i helsekø.

Høyre mener en del av løsningen er å bruke ledig kapasitet hos private. Trøen mener helsekøene skaper et todelt helsevesen ved at pasienter betaler for helsehjelp hos private av egen lomme.

– Dersom Høyre vinner valget neste år, blir noe av det viktigste for oss å gi pasienter rask og god helsehjelp. Derfor skal vi kjøpe ledig kapasitet hos private, styrke sykehusøkonomien og gi sykehusene bedre betalt for å behandle flere pasienter, sier hun.

– Ingenting av dette har Støre-regjeringen levert på.

Frp foreslår ny behandlingsfrist

Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson i Frp, mener at de nye tallene viser at ventetidsløftet til helseministeren gir resultater, men at det går for sakte.

Frp fremmer derfor forslag om å styrke pasienters rettigheter slik at det blir en frist på 30 dager for utredning på sykehus. I tillegg skal pasienter få en behandlingsgaranti, etter modell fra Danmark.

– I Danmark har de innført rett til rask utredning, noe som betyr at du som pasient skal få undersøkt hva som feiler deg i løpet av 30 dager, dersom det er faglig mulig, sier Hoksrud i en pressemelding.

– Dersom offentlige sykehus ikke har kapasitet til dette, har man rett til å bli utredet på et privat sykehus. Denne løsningen mener vi bør innføres i Norge også.

Behandlingsgarantien skal gjelde for pasienter som har fått beskjed om diagnose og behov for behandling. Hvis pasientens lokale sykehus ikke kan tilby behandling innen 30 kalenderdager, har man rett på behandling ved et annet sykehus, enten offentlig eller privat.   

– I Norge har vi nå over 70 dagers ventetid i snitt på den første timen, etter at primærlegen har sendt henvisning. Deretter kommer opptil ett års ventetid for selve behandlingen. Det er altfor lenge, sier Hoksrud.