De Grønne har valgt kanslerkandidat – og nye partiledere

Det er bare ett år siden partiet De Grønne valgte partiledere. Ricarda Lang og Omid Nouripour, ble valgt så sent som for ett år siden. Men etter flere svake resultater i delstatsvalg trakk duoen seg i slutten av september. Nå har partiet valgt Franziska Brantner og Felix Banaszak som deres etterfølgere.

Både Brantner og Banaszak er medlemmer av den tyske Forbundsdagen. Brantner, som også er statssekretær hos næringslivs- og klimaminister Robert Habeck, regnes som en del av partiets høyrefløy, mens Banaszak ifølge tyske eksperter tilhører venstrefløyen.

Kanslerkandidat

På partimøtet valgte De Grønne også Robert Habeck som kanslerkandidat. Ved forrige valg i 2021 var det en diskusjon om hvem av Habeck og daværende partileder Annalena Baerbock (nåværende utenriksminister) som skulle stille som kandidat for å danne regjering. Den gangen falt valget på Baerbock, men nå er rollene byttet. 

I Tyskland er det ikke uvanlig at partiene velger en annen kanslerkandidat enn partilederen. Den nåværende forbundskansleren Olaf Scholz er for eksempel ikke leder for sitt parti. Det er imidlertid sjeldent at De Grønne nominerer en kanslerkandidat, da posten historisk sett alltid har gått til SPD eller CDU.

Ved forrige valg stilte De Grønne med kandidat fordi meningsmålinger indikerte at partiet hadde sjanser til å innta rollen. Valgresultatet ble imidlertid en skuffelse, med kun 14,7 prosent av stemmene. Dagens målinger viser at partiet ligger an til å gjøre det enda dårligere.

Nyvalg etter regjeringskrise

I kjølvannet av den tyske regjeringskrisen har det vært strid om når nyvalg skal finne sted. Forbundskansler Olaf Scholz ønsket opprinnelig valg i mars, dels fordi han ville ha viktige saker vedtatt i Forbundsdagen før valget, og dels på grunn av praktiske utfordringer med å arrangere nyvalg nær jul og nyttår.

Nå har partiene kommet frem til et kompromiss. Det tyske nyvalget vil bli avholdt 23. februar, tidligere enn Scholz ønsket, men senere enn opposisjonen foreslo. 

Prosess frem til nyvalget

Formelt vil Scholz skriftlig be om en tillitsvotering for sin regjering, planlagt til 11. desember. Forbundsdagen vil deretter stemme over tilliten (forventet 16. desember). Resultatet av voteringen er allerede gitt: Scholz kommer til å tape. 

Dette gir ham anledning til å be forbundspresident Frank-Walter Steinmeier om å oppløse Forbundsdagen. Presidenten har 21 dager på seg til å avgjøre dette, og det er forventet at han vil gjøre det, noe som formelt leder til nyvalg innen 60 dager.

Med datoen allerede fastsatt til 23. februar er denne prosessen i praksis en formalitet. Den reelle avgjørelsen er tatt av gruppelederne for de største partiene, Socialdemokraterna og opposisjonspartiet CDU.

Det er imidlertid usannsynlig at en ny regjering vil være på plass umiddelbart etter valget i februar. Meningsmålinger peker på at CDU vil bli det største partiet, men det må flere partier til for å få flertell for en ny regjering.

Hvilke partier som skal inngå i en eventuell koalisjon, er uklart. FDP, som ble kastet ut av den nåværende regjeringen, har signalisert interesse for å bytte side, men det er usikkert om partiet i det hele tatt klarer sperregrensen.

En koalisjon med det høyrepopulistiske, delvis høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland er utelukket av CDU. Dermed gjenstår samarbeid med enten Sosialdemokratene (SPD) eller De Grønne, altså partiene som ser ut til å tape regjeringsmakten.

Alt dette må avklares etter nyvalget. Hvis Tyskland følger sine politiske tradisjoner, vil prosessen innebære omfattende og ofte langvarige regjeringsforhandlinger. Etter valget i 2021 tok det 73 dager før Scholz kunne tiltre som kansler. Etter valget i 2017 tok det nesten seks måneder før Merkel ble gjenvalgt. 

Selv om Tyskland nå har fått en valgdato, kan ventetiden på en ny, stabil regjering bli lang.

---
Artikkelen er publisert først i svenske Altinget. Altinget bruker AI i sine oversettelser, men alt gjennomgås av redaksjonen.