Dyp ansvarsfølelse fikk dronning Margrethe til å abdisere

Dronningen har i flere tiår trodd at hennes tid som regent ville ende med hennes død. Men selv en dronning er ikke herre over egen helse. Og da helsen ble dårligere, valgte hun klokelig å abdisere, skriver den profilerte danske politiske kommentatoren Thomas Larsen.

Dronning Margrethe kunne ha fortsatt en stund til, men hun valgte å abdisere mens hun fortsatt kan fungere som klok rådgiver, skriver kommentator Thomas Larsen.
Dronning Margrethe kunne ha fortsatt en stund til, men hun valgte å abdisere mens hun fortsatt kan fungere som klok rådgiver, skriver kommentator Thomas Larsen.Foto: Lise Åserud / NTB / POOL
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

«Jeg blir til jeg faller av pinnen».

De fleste dansker kjenner sitatet fra dronning Margrethe, og av samme grunn har de trodd på at hun ville fortsette som Danmarks statsoverhode til sin død.

Men med en rørende nyttårstale endret dronningen slutten på historien om sin ekstraordinære innsats som statsoverhode i Danmark i mer enn et halvt århundre. 

I talen gjorde hun det stille, men umiskjennelig klart for alle at helsen ikke tillater henne å fortsette. Hun takket folket for støtten. Og hun appellerte til at kronprins Frederik og kronprinsesse Mary må få samme støtte, slik at de kan lykkes som landets neste kongepar.

Enkelt, vakkert og verdig var det. Helt i dronningens ånd. 

Dronning Margrethe overlater tronen til kronprins Frederik og kronprinsesse Mary, her er de tre avbildet på nyttårsgalla i januar 2023. 
Dronning Margrethe overlater tronen til kronprins Frederik og kronprinsesse Mary, her er de tre avbildet på nyttårsgalla i januar 2023.  Foto: Liselotte Sabroe/REUTERS/NTB

Dronningen er realist 

Det er ingen tvil om at  dronningen lenge og helt reelt har levd i den overbevisning at hun skulle være dronning på livstid og der døden ville være skjæringspunktet som utløste et regentskifte. Slik har det også vært for mennene i familien, som først endte sin kongsgjerning idet døden innhentet dem.

Når det er sagt, er dronningen også realist. Og selvfølgelig har hun vært klar over at ingen er herre over egen helse. Ikke engang en dronning.

Gjennom årene har hun derfor gjentatte ganger sagt at hvis helsen hennes en dag ville bli så dårlig at hun ikke ville være i stand til å takle oppgaven, vel, så ville hun trekke seg. 

Når det er sagt, er dronningen også realist. Og selvfølgelig har hun vært klar over at ingen er herre over egen helse. Ikke engang en dronning.

Thomas Larsen
Politisk kommentator

I løpet av 2023 kom hun til den konklusjonen fordi helsen begynte å svikte for alvor. Fra det tidspunktet begynte hun å planlegge abdikasjonen målrettet, men i dypeste hemmelighet.

Ingen vet nøyaktig når hun tok sin beslutning. Men 22. februar i fjor gjennomgikk hun en omfattende ryggoperasjon på Rigshospitalet. Den gang kommuniserte kongefamilien åpent at dronningen skulle opereres, og huset sa etterpå at operasjonen hadde gått etter planen og at dronningen etter omstendighetene hadde det bra. I lys av de oppmuntrende nyhetene var det få som la merke til at operasjonen ble beskrevet som «omfattende». Men nettopp dette ordet indikerte alvoret.

Avskjedsturné

Etter intensiv rehabilitering kjempet dronningen seg tilbake, og i ettertid har hennes prioriteringer hatt form av en avskjedsturné:

Hun var i så god form at hun kunne dra på ekspedisjon med Dannebrog og befeste båndene til danskene, slik hun har gjort i sine mer enn 50 år på tronen.

Ingen – eller bare noen få – har bedre kjennskap til Danmark og Det danske riksfellesskap enn dronning Margrethe.

På sensommeren møtte hun også president Zelenskyj i det beleirede Ukraina. Hun støtter betingelsesløst ukrainernes frihetskamp mot Putins Russland, akkurat som hun gjennom hele sitt liv har næret en avsky mot totalitære regimer og båret et inderlig ønske om at folk skal kunne leve i frihet. En overbevisning som går helt tilbake til hennes oppvekst under andre verdenskrig og hennes ungdom i skyggen av den kalde krigen.{{image:64401:C}} 

Sammen med kronprinsparet kom hun også til Sverige for å feire kong Carl Gustavs 50-årsjubileum på tronen. Hun tok imot kong Harald og dronning Sonja i København. Og dermed ble ringen lukket i forhold til to kongefamilier som hun føler seg nær og som hun deler blodsbånd med.

I sommer ble en spesiell kunngjøring lagt ut på kongehusets nettsider uten forvarsel. Ut fra dette så det ut til at dronningen i midten av juli ville være den lengstsittende regjerende monarken i dansk historie.

Frem til nå hadde Christian 4 hatt den spesielle statusen. Han var knapt 11 år gammel da han ved farens død i 1588 ble valgt til konge. Men da han ikke var myndig, ble en tillitsmannsregjering etablert for å lede landet. Det var ikke før i august 1596 at han ble innsatt som konge, og han var regent i 51 år og seks måneder til han døde i februar 1648. Den rekorden ønsket nå dronningen å slå.

Vertskap for myndighetsdag

Til slutt var dronningen vertskap for prins Christians 18-årsdag, og hun var der også da han ble presentert i statsråd.

Selv om ingen da visste at dronningens abdikasjon kom, kunne alle se at kongefamiliens fremtid er sikret for kommende generasjoner. Dette var også signalet dronningen sendte ut til offentligheten da hun i sin tale til prins Christian sa:

«Din livsbane er allerede satt, for en dag vil du etterfølge din far, akkurat som han en dag vil følge meg. Du vil være et ledd i den lange historiske kjeden som har bundet landet vårt sammen i århundrer.» 

Avgjørelsene smertet henne å ta som mor og bestemor, men som regent visste hun at de var nødvendige.

 

Thomas Larsen
Politisk kommentator

Steg for steg har hun gjort alt klart. Med god timing og klokskap har hun også tatt vanskelige beslutninger. Hun ante for flere år siden at det umulig ville være nok oppgaver til alle barnebarna, og derfor ble det bestemt at bare prins Christian skulle ha apanasje.

Hun ønsket å gjøre det klart at kronprinsfamilien skal være i spissen for den fremtidige kongefamilien, og derfor tok hun kontroversielt prins- og prinsesse-titlene fra prins Joachims barn. Avgjørelsene smertet henne å ta som mor og bestemor, men som regent visste hun at de var nødvendige.

Hun vet det kan gå galt

De siste årene har dronningen åpenbart forsøkt å bane vei for kronprins Frederik og kronprinsesse Mary, som nå overtar etter henne. Hun har tillit til at de er rede og at de vil løfte oppgaven. Men hun vet også hvor fort ting kan gå galt, og hun vet fra de to mennene hun har elsket høyest i sitt liv – sin far kong Frederik og ektemannen prins Henrik – at også medlemmer av kongefamilien bare er mennesker og at det er menneskelig å feile. 

Hun har utvilsomt merket seg mediedekningen av kronprins Frederiks overnatting i Madrid, men hun er sikker på at han vil gå videre, og hun har kunnet se at danskene ikke har endret syn på kronprinsen – hans popularitet er stor og uforminsket.

Dronning Margrethe kunne ha fortsatt en stund til, men hun valgte å abdisere mens hun fortsatt kan fungere som en klok rådgiver som hennes etterfølgere kan gå til når de vil.

Fra vennekretsen vet hun at man som gammel fort kan bli svekket, og i prins Henriks siste år så hun hvor fort man kan miste dømmekraften hvis man blir rammet av alvorlig sykdom. 

Les også

Noe større har stått på spill for henne

Det ansvaret viser ikke bare hennes styrke som regent. Det gir også en ekstra fasett til en person som aldri har vært folkelig i vanlig forstand, men som danskene likevel har omfavnet med en sjelden varme og respekt.

Kanskje skyldes det at en stor del av befolkningen nettopp har følt at for dronningen har det alltid stått noe større på spill enn henne selv.

Hun har først og sist vært der for Danmark, og hun har hele tiden forsøkt å skape samhold og sammenheng i tider som ofte har vært preget av polarisering.

I den siste samtalen jeg hadde med dronningen i forbindelse med hennes historiske 50-årsjubileum som monark, snakket hun nettopp om at danskene holdt sammen:

«Mange ting har endret seg i min levetid og de siste 50 årene, men det faktum at vi hører sammen, bør i stor grad fortsette.» 

Omtalte personer

Thomas Larsen

Politisk kommentator, leder for politik og presse, Danske Arkitektvirksomheder
Fellow (Stanford Uni. 2000), journalist (DJH 1988)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025