Nok en ny normal for europeisk energi – også risiko forbundet med gass fra USA

Økt import fra USA

Bortfallet av russisk rørgass i Europa har i hovedsak blitt håndtert gjennom økt import av LNG, særlig fra USA, økt eksport av rørgass fra Norge, økt produksjon av fornybar energi og redusert etterspørsel.

Energi har alltid vært geopolitikk

Tiltak for energieffektivisering i industrien på kontinentet har hatt stor effekt, men det er også forbruk i industrien som har falt bort etter nedleggelser, eller som venter på bedre priser med å starte opp.

Energiprisene i Europa er nå strukturelt høyere enn i regioner vi konkurrerer med, og for industrien er det en svært vanskelig situasjon. Derfor har også konkurransekraften for industri og næringsliv blitt et veldig sentralt tema i EU.

I forrige uke lanserte EU sin strategi for konkurransekraft, hvor planen for rimeligere energi er en hjørnestein. Påtroppende kansler i Tyskland, Friedrich Merz, har også løftet konkurransekraft og rimeligere energi opp på agendaen.

Kan ikke leve med importavhengighet av energi 

I EU har dette også betydd at det jobbes på spreng med å finne tiltak som reduserer kostnader og byråkrati, og som kan frigjøre større investeringer og vekst i europeisk industri. Både på energi- og bærekraftsfeltet kan det leses som en demping av trykket fra EU der unionen ligger langt foran sine viktigste konkurrenter.

Energiprisene i Europa er nå strukturelt høyere enn i regioner vi konkurrerer med, og for industrien er det en svært vanskelig situasjon

På ett felt kan man likevel forvente full fart framover. Selv om overgangen fra et energisystem til et annet er krevende og innebærer kostnader på kort og mellomlang sikt, er det åpenbart at EU ikke kan leve med en situasjon med stor importavhengighet av energi.

I praksis betyr det at all energiimport utover det Norge og Europa selv kan levere, kommer med sikkerhets- og maktpolitiske bindinger som setter EU i en krevende situasjon.

Den viktigste faktoren i håndteringen av krisen var muligheten for økt LNG-import. Storstilt investering i ny importkapasitet har gjort at USA i dag er en veldig stor leverandør av naturgass i flytende form til EU. Såkalt «Freedom gas».

Lettelsen over at det nå er amerikansk LNG som setter marginalprisen i EU ble kortlivet. Hendelsesforløpet etter Donald Trump ble innsatt som president i USA må ha fjernet enhver tvil om at han vil se på energi som noe annet enn et potensielt verktøy for å tvinge gjennom sin vilje der det gir han og USA et overtak.

Ekstra kostnader, avmakt og press

I utgangspunktet kan det virke som om den nye administrasjonen i USA ønsker både å produsere og eksportere LNG til Europa. Til og med utover de allerede rekordhøye volumene under Biden.

I praksis betyr det at all energiimport utover det Norge og Europa selv kan levere, kommer med sikkerhets- og maktpolitiske bindinger

På kort sikt vil det være bra for Europa. Økt produksjon av LNG gir lavere priser for EU, i alle fall når nye ressurser både i Afrika og Midtøsten kommer samtidig. I dag er den billigste prisen en kan se for seg på marginen for å balansere det europeiske systemet LNG fra USA pluss transport og regassifisering.

På lengre sikt gjør EU og de store medlemslandene klokt i å huske at avhengighet av Trumps USA garantert ikke vil komme uten ekstra kostnader, avmakt og press.

EU vil være avhengig av gass for å balansere systemet sitt i lang tid framover, men innsatsen for utbygging av fornybar energi, et mer integrert europeisk nett, batteri og andre balanseløsninger vil fortsette. Parallelt med dette vil fortsatt produksjon av olje og gass fra Norge og Storbritannia være svært viktig.

EUs energipolitikk har gått fra krise til krise de siste årene. Felles for krisene er at de er drevet av at EU er avhengig av å importere store deler av energien som trengs for husholdninger og industri.

Den eneste varige muligheten EU har for reell handlingsfrihet er å øke egen produksjon av energi, samt mineralene som trengs for omstillingen.

For Norge er dermed også sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk å fortsette å være en langsiktig energipartner for Europa, på tvers av energibærere.