Norske politikere bør la seg inspirere av EUs matpolitikk
Matpolitikk blir viktigere i en urolig verden. Norske politikere bør la seg inspirere av EUs kursendring i deres ferske visjon for mat og landbruk, fremfor å snu bunken fra forrige valg, skriver Ola Hedstein og Siv Heimdal.


Siv Heimdal
Partner, Rethink Food
Ola Hedstein
Partner, Rethink Food ASDet er voldsomme tider. Ikke bare har vi handelskrig og ekte krig. Kampen om ressurser og teknologi tilspisser seg.
Mat er en slik kritisk ressurs.
Onsdag publiserte EU en ny visjon for fremtidas landbruk mot 2040. Nedtonet var alle vyer om bærekraft og grønn konkurransekraft – nå gjelder det å sikre befolkningen nok mat og økonomisk framgang.
Det er oppløftende å lese at landbruk og matproduksjon omtales som en avgjørende faktor for stabilitet og økonomisk utvikling i Europa. Pandemien og Russlands invasjon av Ukraina eksponerte sårbarhetene i Europas matproduksjon.
Politikerne trenger nye ideer
I EUs politiske mål er det tydelig at landbruk er viktig for EUs økonomiske og sosiale utvikling. I Norge er fisken viktig av samme grunn.
Det norske landbruket, derimot, betraktes av politikerne som en nødvendig samfunnskostnad for å sikre lys i vinduene i distriktene og en forsikringspremie om en krise skulle oppstå.
Fraværet av nytenkning i en urolig og uforutsigbar verden viser at politikerne sårt trenger nye ideer.
Ola Hedstein og Siv Heimdal
Rethink Food
Partienes valgprogram for 2025 er nitrist lesning i sin omtale av landbruket. Kun en rituell gjentagelse uten vyer for framtiden og uten økonomiske ambisjoner. Slike tekster er farlige og kan bli en selvoppfyllende profeti. Fraværet av nytenkning i en urolig og uforutsigbar verden viser at politikerne sårt trenger nye ideer.
Rethink Food mener potensialet i landbruket blir mer åpenbart om vi ser havbruk, fiskerier og landbruk under ett. Alle er biologiske næringer som produserer fornybare biologiske ressurser. Alle lever av og med naturen. De har alle en lav grad av sirkularitet og en rekke sidestrømmer som ender opp som ressurser på avveie.
Den etablerte interessemotsetningen mellom sjømaten og landbruk dyrkes som et uoverskridelig hinder. Vi mener det er feil. Samarbeid er mulig og gevinstene kan høstes. Norsk landbruk er sårbar for import, men har også økonomiske interesser og muligheter i eksport.
Ny kurs må stakes ut
Et annet poeng fra EU-visjonen er bøndenes økonomi. Ikke fordi den er bedre i EU, langt derfra. Men fordi EU i sin visjon, slår fast at verdiskapingen i verdikjeden er skjevt fordelt og at bonden bærer en for stor byrde alene når hensyn til miljø, natur og helse skal forsterkes.
Verden er blitt et farligere sted. Mismot er lett å dyrke i krisetider, men hjelper lite. Det som hjelper, er evne til å se og forme framtiden.
Mismot er lett å dyrke i krisetider, men hjelper lite.
Ola Hedstein og Siv Heimdal
Rethink Food
Norge trenger i likhet med EU å stake ut kursen for framtidas matsystem. Den kommer høsten 2026. Regjeringens ferske ekspertutvalg under ledelse av Bent Høie har fått et unikt mandat. For første gang i historien skal et ekspertutvalg utrede fremtidens matsystem der folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng.
Timingen for utvalget er god. Det er mye å plukke fra internasjonale prosesser, beredskapsmeldingen og ikke minst fra EUs nye visjon.
Vi forventer at ekspertteamet til Bent Høie løfter ambisjonen for norsk matproduksjon ved å vektlegge det samlede økonomiske potensialet i landbruk, havbruk og fiskerier. Økonomisk robuste næringer er best skikket til å løse utfordringene knyttet til helse, miljø og natur.