Debatt

Plast er det geniale produktet som nå langsomt kveler oss

Klokken tikker. I slutten av november skal det siste forhandlingsmøtet om en ny plasttraktat finne sted i Busan, Sør-Korea. Prosessen har vært alt annet enn håpefull, og spørsmålet er nå om man får den «Paris-avtalen» man håper på, eller enda en global avtale som er så løs at alt kan fortsette som før, skriver Maria Dalby i Grid-Arendal.

Tau og fiskenett funnet i havområdene ved Grønland. Denne uken starter plastforhandlingene, og motstanden fra oljeproduserende land er svært stor. 
Tau og fiskenett funnet i havområdene ved Grønland. Denne uken starter plastforhandlingene, og motstanden fra oljeproduserende land er svært stor. Foto: Olivia Rempel
Maria Dalby
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Det er tre globale miljøkriser som må løses: klima-, natur- og forurensningskrisen, ifølge FNs miljøprogram UNEP. Alle tre krisene påvirkes negativt av vår store produksjon og forbruk av plast. Nå har verden en mulighet til å endre dette. I slutten av november, skal det siste forhandlingsmøtet (INC) om en ny global plastavtale finne sted i Sør-Korea.

Mens noen land har hatt en sterk stemme og store ambisjoner, blant annet High Ambition Coalition (hvor Norge er ledende) har BRICS-landene og Saudi-Arabia i spissen, motarbeidet hele prosessen med alle midler. Dette fordi mesteparten av plasten produseres av olje, og hvis de ikke lenger kan brenne den, må det i stedet lages plast av den. Produktet som blir værende i naturen for alltid, og som vi bare begynner å ane konsekvensene av. 

Vi har funnet plast i blodet, hjernen og livmoren, men vi vet ennå ikke helt hvordan det påvirker vår helse eller naturen rundt oss. 

Maria Dalby
Pressesjef, Grid-Arendal

Vi har funnet plast i blodet, hjernen og livmoren, men vi vet ennå ikke helt hvordan det påvirker vår helse eller naturen rundt oss. Fordelen er at vi kan se plastforurensningen, i motsetning til klimagassene, og det gjør inntrykk når en hval har magen full av plast, og små babyelefanter dør på søppelfyllinger fordi det er der de finner mat. Dette har bidratt til at det nå er globale forhandlinger og et folkelig press om å gjøre noe.

Levetiden blir kortere og kortere

Det er klart at valget av Trump i USA skaper uro, akkurat som det kom håpefulle signaler fra Biden-administrasjonen om at USA endelig var villige til å forhandle om en reduksjon i produksjonen, og ikke bare behandle dette som et avfallsproblem. Det spørs om avtalen blir ferdig, og ingen tvil om at man har villet få den på plass i 2024, nettopp pga. denne usikkerheten.

Plast er et supermateriale. Det har løst mange utfordringer. Med plast kan vi kjøpe flere grønnsaker fordi de holder seg lengre. Vi kan produsere billigere møbler og klær. Problemet er at 60 prosent av all plast som produseres i dag, er laget for å kastes og levetiden blir kortere og kortere. Vi har verken store nok avfallsanlegg til å håndtere alt søppelet vi produserer, eller muligheten til å gjenbruke eller resirkulere plasten. På verdensbasis resirkulerer vi under 10 prosent. De velutviklede landene rundt 20 prosent. Dette skyldes delvis at plasten er full av mange forskjellige kjemikalier, som gjør det dyrt å gjenbruke. Delvis skyldes det at plasten ikke blir samlet inn, og i stedet forsvinner ut i naturen. Et sted mellom 19–23 tonn plast ender i naturen hvert eneste år, og det vil bare øke hvis vi ikke gjør noe.

Les også

Flere løsninger

Selv hvis vi lykkes med å samle inn alt plast, så vil plasten ikke kunne resirkuleres evig, da kvaliteten faller, når plasten brytes ned. Det krever også mye ressurser å resirkulere plast. Derfor er gjenbruk bedre. Men så kommer hele problematikken rundt gjenbruk – bidrar det til å opprettholde et mønster av overforbruk? 

Vi har skapt en kompleks global verden, der vi må finne løsningene sammen. 

Maria Dalby
Pressesjef, Grid-Arendal

Vi har ingen enkel løsning som kan redde jorden fra plastforurensning. Vi har mange løsninger. Noen av dem kan også ha konsekvenser som påvirker negativt på andre områder.

For eksempel er plast en god erstatning for papir, og ingen ønsker vel at vi skal felle flere skoger og ødelegge mer natur?

Vi har skapt en kompleks global verden, der vi må finne løsningene sammen. En løsning er at vi må redusere forbruket vårt: Begrense produksjonen av plast, selv om det får negative økonomiske konsekvenser for noen land.

Derfor må en global avtale få stor oppmerksomhet, og vi må engasjere oss. Det viktigste er at vi ikke blir handlingslammet, selv om det er komplekst. At politikerne tør å vedta en avtale som stiller krav og forhindrer at plasten vi produserer er giftig og ødelegger naturen vår. At vi kun produserer plast som skal vare, og får en slutt på det destruktive forbruket av engangsplast. Det kan virke uoverkommelig, men alternativet er garantert verre.

---

Rettelse: I en tidligere versjon av dette innlegget sto det at Saudi-Arabia er medlem av BRICS. Dette stemmer ikke. Feilen ble korrigert 25. november kl. 09.58.

Omtalte personer

Maria Dalby

Pressesjef, GRID-Arendal
Executive master of management (Universitetet i Sørøst-Norge), studier i prosjektledelse (Handelshøyskolen BI, 2014), bachelor i journalistikk (Danmarks Medie- og Journalisthøjskole, 2005)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025